Øyeren

LandNorgeFylkeAkershus, ØstfoldKommuneLillestrøm, Rælingen, Enebakk, Indre Østfold Areal 73,27 km², med Svellet og elvedeltaet: 84,7 km²[1] Reguleringshøyde101,34–98,94 moh. [2] Magasinvolum 157 mill. m³[2] Dybde76 m (maks)[3]
14 m (snitt)[3]
Nedbørfelt 40 441,63 km²[3] TilløpGlomma, Leira, Nitelva, BørterelvaUtløpGlommaPosisjonKart
Øyeren
59°48′N 11°13′Ø
Øyeren på Commons
Nordre Øyeren og Glomma

Øyeren er en innsjø i Glomma-vassdraget. Innsjøen ligger i Enebakk, Lillestrøm og Rælingen kommuner i Akershus fylke og Indre Østfold kommune i Østfold fylke. Innsjøen ligger 101 meter over havet og det største dypet på 75,5 meter er rett utenfor Rånes helt sør i Enebakk.

Ved Glommas utløp i nord er Nordens største innlandsdelta med mange øyer som skiller Øyeren fra den mindre innsjøen Svellet vest for Fetsund tettsted. Nesten hele den nordlige delen av innsjøen er bare 1 - 3 meter dyp.[3]

Medregnet Svellet er Øyeren Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km². Slik NVE regner Øyeren uten Svellet og elvedeltaet er Øyerens areal 73,27 km².[1] Våtmarksområdene ved utløpet for Glomma, Leira og Nitelva ble sammen med hele Svellet og den nordlige del av Øyeren fredet som naturreservat i henholdsvis 1975 (Nordre Øyeren inklusive Svellet og elvedeltaene) og 1992 (Sørumsneset).

Svellet

Svellet, eller Svelle, kaltes før for Draget, angivelig fordi at båtene i dette området måtte dras gjennom småkratt og kjerr; et annet navn har også vært Nykjua.[4] Svellet er en variabel innsjø.[4]

Fiskearter i Øyeren

Det har vært registrert 25 fiskearter i Øyeren, som dermed regnes som den innsjøen i Norge med flest fiskearter. Før oppdemmingen av Glommavassdraget fantes det også laks og ål der. I en rapport skrevet av Åge Brabrand (2002)[5] er det oppført at 25 arter kan finnes. Av disse er forekomsten av ål og lagesild beskrevet som tvilsom. De to stingsildartene er oppført som konkurransesvake. Asp er i 2006 oppført som sårbar på Bernkonvensjonens (1982) liste III.[6]

Regulering

Lav vannstand i april ved Gansvika, Gan.
Foto: Philip Gabrielsen

Mørkfoss Dam ble bygget i 1862. Vannstanden i magasinet ble da lagt 1 meter høyere enn det som tidligere hadde vært naturlig vannstand. Differansen mellom høyeste og laveste vannstand ble også betydelig redusert.[7]

Den nåværende reguleringskonsesjonen ble gitt i 1934. Laveste regulerte vannstand (LRV) er fastsatt til kotehøyde 98,94 moh. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er fastsatt til 101,34 meter.

Vannstandsmålinger blir jevnlig publisert av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB).[8]

Ferdsel

Da det var tømmerfløting i vassdraget måtte tømmeret enten tas inn ved Fetsund eller fraktes til sørenden for å slippes videre. Fraktingen ble avsluttet i 1985.

Dampbåten "Strømmen" ble satt i rutetrafikk i 1885 mellom Lillestrøm, Årnestangen, Flateby og Sandstangen. Trafikken ble innstilt 1927.[9]

"MS Øyeren" frakter turister på charterbasis og med faste avganger i sommersesongen.[10]

Demningene ved Bingsfossen og Rånåsfoss i Glomma er de eneste hindringene for småbåt-trafikk mellom Trøgstad og Fåberg ved Lillehammer. Ved mulighet for også å passere demningen ved Funnefoss kan småbåter uhindret dra til Storsjøen i Odalen og til Kongsvinger kraftverk.

Vassdrag som drenerer til Øyeren

Se også

Referanser

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2014
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2015
  3. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 7. mai 2014
  4. ^ a b «Vadfiske i Svelle i gamle dager». Fet Historielag. Besøkt 3. februar 2018. 
  5. ^ Brabrand, Åge (2002): Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994–2000: Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn (PDF). UiO og Akershus fylkeskommune. Besøkt 29. mars 2008
  6. ^ Miljøstatus i Oslo og Akershus om sjeldne fiskearter Arkivert 14. august 2007 hos Wayback Machine.
  7. ^ Gjerde, Harald: «Deltaets historie» Arkivert 4. november 2004 hos Wayback Machine.
  8. ^ GLBs nettsted
  9. ^ «Øyeren informasjonssenter». Arkivert fra originalen 3. desember 2008. Besøkt 11. mai 2008. 
  10. ^ «MS Øyeren». Arkivert fra originalen 2. mai 2008. Besøkt 11. mai 2008. 

Litteratur

  • Søbye, Øystein & Solberg, Sverre (2012): Øyeren og elvene, KulTurforlaget, ISBN 978-82-92255-10-0

Eksterne lenker

  • (en) Øyeren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Dybdekart Øyeren, NVE
  • v
  • d
  • r
Glomma
Glomma (med Øyeren)  · Oppstadåa og Storsjøen  · Atna  · Folla · Flisa  · Nitelva  · Leira
Rena
Rena (med Lomnessjøen og Storsjøen)  · Unsetåa · Mistra  · Osensjøen  · Julussa
Vorma-Mjøsa
Vorma · Mjøsa · Hunnselva · Lenaelva · Hurdalssjøen-Andelva  · Moelva  · Vismunda · Brumunda  · Mesna
Lågen
Gudbrandsdalslågen (med Losna)  · Gausa (med Jøra)  · Moksa  · Rolla · Tromsa · Våla  · Frya · Fossåa · Vinstra (Vinstervatna, Espedalsvatnet, Olstappen)  · Sjoa (med Gjende)  · Ula  · Jora · Lora · Lesjaskogsvatnet
Otta
Otta (Skim, Vågåvatnet· Tessa (Lemonsjøen)  · Ostri · Framrusti · Finna · Bøvra · Skjøli · Breiddalsvatnet · Djupvatnet · Torda
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Nationalencyklopedin · VIAF · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister