Alfa Romeo

Alfa Romeo Automobili S.p.A
Org.form		S.p.A.
Bransje		Kjøretøyindustri
Etablert		24. juni 1910
Forgjenger(e)		Darracq
Eier(e)		Fiat S.p.A. (1986–2014) Fiat Chrysler Automobiles (2014–2021)
Morselskap		FCA Italy Finmeccanica
Hovedkontor		Torino
Land		Italia
Produkt(er)		bil luxury vehicle trolleybuss
Grunnlegger(e)		Nicola Romeo
Adm.dir.		Jean-Philippe Imparato (21. januar 2021)
Nettsted		www.alfaromeo.com (en) www.alfaromeousa.com (en) www.alfaromeo.co.uk (en) www.alfaromeo.com.tr (tr)

Alfa Romeo (1910, Portello ved Milano) er et italiensk bilmerke som vektlegger sportslighet.^[1] De har også laget flymotorer og annet krigsmateriell.

Det ble i 2017 laget 117 000 biler, en kraftig oppgang fra 72 000 i 2016, som delvis skyldes at man begynte å selge Alfa Romeo i USA.^[2]

Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Alfa Romeo en del av konsernet Stellantis.^[3]

Stella og Darracq (1907–1909)

Fra 1907 til 1910 drev Ugo Stella firmaet Società Italiana Automobili Darracq—Milano (SIAD) i samarbeid med franske Alexandre Darracq (1855–1931). De ansatte i 1909 Giuseppe Merosi (1872–1956) som sjefstekniker.

Merosi og Romeo (1909–1926)

Etter Darracq trakk seg ut, grunnla man Anonima Lombarda Fabbrica Automobili (ALFA). Første bil fra Merosi var ALFA 24HP, hvis motor også ble brukt i flyet Santoni-Franchini. Romano Cattaneo laget logoen inspirert av Visconti-familiens våpenskjold med et rødt kors og en slange (som hang over døren til Castello Sforzesco) satt sammen med Milanos bysymbol (hvitt flagg med rødt kors) og omringet av en mørkeblå ring som inneholdt ordene ALFA og MILANO.^[4]

I 1915 kjøpte napolitaneren Nicola Romeo (1876–1938) seg inn og la om til produksjon for krigsmaskineriet (flymotorer, kompressorer, generatorer, lokomotiver). Romeo ble eneeier i 1918 og endret navnet til Società Anonima Italiana Ing. Nicola Romeo. Først ut var Alfa Romeo 20/30HP fra 1920.

• 
  Giuseppe Merosi (1872–1956) sjefstekniker 1910–1926
• 
  Våpenskjoldet som inspirerte logoen
• 
  Nicola Romeo (1876–1938) eier 1918–1928
• 
  Quadrofoglio (firkløver), har blitt Alfa's lykkesymbol, først brukt i 1923 av Ugo Sivocci (1888–1923)
• 
  Antonio Ascari (1888–1925) og Giulio Ramponi (1902–1986) vinner Belgisk GP i 1925 med en Alfa Romeo P2

Jano, Ferrari og Mussolini (1923–1945)

Merosi forlot i 1926 (gikk til Isotta-Fraschini) og ble erstattet av Vittorio Jano (1896–1963), hentet fra Fiat i 1923. Jano stod bak Janomotorene, en serie lette motorer (med 4, 6 og 8 sylindre) med hemisfærisk formede forbrenningskamre, sentrerte tennplugger, to rekker med overliggende ventiler per sylinderrekke og doble, overliggende kamaksler.

Romeo forlot et konkurstruet selskap i 1928. Alfa ble overtatt av staten og ledet 1928 til 1933 av Ing. Prospero Gianferrari (1896–1953). I 1933 ble Alfa innlemmet i det statlige Istituto per la Ricostruzione Industriale (IRI) som hjalp selskaper som slet etter den store depresjonen.^[1] Alfa Romeo var ledet 1933–1945 av Ing. Ugo Gobbato (1888–1945).^[5]

Alfa ble et nasjonalsymbol som bygget chassis og racerbiler, og lot andre bygge karosseri for luksuriøse gatebiler. Racersatsingen var 1929–38 organisert som Scuderia Ferrari, ledet av Enzo Ferrari (1898–1988). Legenden Tazio Nuvolari (1892–1953) vant Mille Miglia i en Alfa Romeo 6C uten lys om natten. Med Alfa Romeo 8C vant de 24-timersløpet i Le Mans 1931–1934. Etter skrale resultat ble Jano avskjediget i 1937 (han gikk til Lancia i Torino) og Enzo Ferrari forlot i 1939 (for å grunnlegge Ferrari i Modena).

Produksjon av flymotorer hadde pågått i rykk og napp, fabrikk ved Napoli ble bygd i 1938, og i 1941 startet de Alfa Avio som laget flymotorer.

• 
  Eugen Bjørnstad kjørte isracing og gateløp med denne 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Monza fra 1932 til ca 1937.
• 
  Bjørnstad vinner Hörkenloppet i 1936 med sin Alfa Romeo 8C 2300 Monza
• 
  Bjørnstad i sin 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Monza vinner Eläintarhan ajot (Finnland Grand Prix) 1936
• 
  Bjørnstad i Alfa 8C 2300 ved II George Vanderbilt Cup Race i USA 1937 hvor han kjørte for Balmacaan Team, som ble drevet av brødrene Alastair Bradley Martin (1915-2010) og Esmond Bradley Martin (1915-2002)

Etterkrigstid (1945–1986)

Adm.dir. Gubbato ble myrdet i 1945 og ble etterfulgt av Pasquale Gallo (1887–1982). Etter tapet mot de allierte under den andre verdenskrig var fabrikkene utbombet og luksusbiler av liten interesse. Fra 1948 var Alfa eid av det statlige Finmeccanica (finmekanikk). Nye småbiler og masseproduksjon ble lansert under ledelse av sjefsdesigner Orazio Satta Puliga (1910–1974) som fra 1951 var direktør.

I 1950 vant Giuseppe Farina VM i Formel 1 i en Alfa Romeo 158 med kompressor, og Juan Manuel Fangio vant i 1951 i en Alfetta 159. I 1963 ble racing skilt ut i Auto-Delta SpA. De vant Sportsvogns-VM for konstruktører i 1975 og 1977.^[1]

Se også Alfa Romeo (Formel 1)

• 
  ing:re. Ugo Gobbato (1888–1945) var adm.dir 1933–1945.
• 
  Fra venstre: Orazio Satta Puliga (adm.dir fra 1951), Giuseppe Busso (motorbygger), Giuseppe Luraghi (adm.dir, 1960–73) og Carlo Chiti (rallysjåfør)
• 
  Fabrikken i Arese laget Alfaer fra 1963 til 2005.

Med Fiat som eier (1986–)

Nye økonomiske problem på 1970-tallet gjorde at myndighetene i 1986 solgte Alfa Romeo til Fiat, som etablerte Alfa-Lancia Industriale S.p.A. Alfa Avio ble samtidig solgt til Alitalia.

Alfa vant Årets bil i Europa i 1998 og 2001 for Alfa Romeo 156 og Alfa Romeo 147.

I 2007 ble Alfa og Lancia skilt ut i egne selskaper, og det nye firmaet heter Alfa Romeo Automobiles S.p.A., fortsatt eid av Fiat.

Merket har blitt importert til Norge, sporadisk. I 1977 ble Alfa Romeo importert av InAuto i Drammen, ledet av Otto K. Rømcke (1902–1989).^[6] De hadde med rundt 30 forhandlere, solgt 347 og 462 i henholdsvis 1975 og 1976. I 1990 hadde Ugland Auto blitt ny importør.^[7] Så er det Mitsubishi-importør Motor-Gruppen som tar inn 2000–2005, Auto Import Nor 2005–2010, RSA (Rutebileiernes Standariserings-Aksjeselskap) 2010–2015,^[4] og fra 2016 et Fiat-eid selskap.^[8]

I 2012 solgte de omkring 300 i Norge.^[9] I 2015 ble 45 av 90 000 Alfa solgt i Norge.^[1] Eller 46.^[10]

Bildegalleri

• 
  ALFA 24HP (1910–14)
• 
  ALFA 12HP (1910–11)
• 
  ALFA 15HP (1911–13)
• 
  40/60HP (1913–14)
• 
  20/30HP (1914–22)
• 
  RL (1922–27)
• 
  RM (1923–25)
• 
  P2 (1924–30)
• 
  6C 1500 (1927–29)
• 
  6C 1750 (1929–33)
• 
  Tipo A (1931)
• 
  8C (1931–39)
• 
  P3 (1932–35)
• 
  6C 2300 (1933–38)
• 
  12C (1936–37)
• 
  16C Bimotore (1936)
• 
  6C 2500 (1938–52)
• 
  Tipo 512 (1940)
• 
  430 (1942–50)
• 
  450/455 (1947–59)
• 
  1900 (1950–59)
• 
  BAT 5, 7 og 9 (1952–55)
• 
  Matta (1952–54)
• 
  1900 Disco Volante (1952–53)
• 
  Romeo (1954–83)
• 
  Giulietta (1954–65)
• 
  2000 (1958–62)
• 
  Giulietta SS (1959–77)
• 
  2600 (1961–68)
• 
  Giulia (1962–77)
• 
  TZ (1963–65)
• 
  TZ2 (1965–67)
• 
  GTA (1965–69)
• 
  Gran Sport (1965–67)
• 
  GT 1300 Junior Z (1965–77)
• 
  Spider (1966–93)
• 
  1750 GT Veloce (1967–72)
• 
  2000 (1967–72)
• 
  33 Stradale (1967–69)
• 
  Montreal (1970–77)
• 
  Alfasud (1971–89)
• 
  Alfetta (1972–87)
• 
  Giulietta (1977–85)
• 
  Alfa 6 (1979–86)
• 
  33 (1983–95)
• 
  90 (1984–87)
• 
  75 (1985–92)
• 
  164 (1987–98)
• 
  SZ (1989–91)
• 
  155 (1992–98)
• 
  145 (1994–2000)
• 
  146 (1995–2000)
• 
  GTV (1995–2006)
• 
  156 (1998-2005)
• 
  166 (1999–2007)
• 
  147 (2000–10)
• 
  GT (2003–10)
• 
  159 (2004–11)
• 
  Brera (2005–10)
• 
  8C Competizione (2007–10)
• 
  MiTo (2008–18)
• 
  Giulietta (2010–20)
• 
  4C (2013–20)
• 
  Giulia (2016–)
• 
  Stelvio (2017–)
• 
  Tonale (2023–)

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Alfa Romeo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alfa Romeo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Klubb Alfa Romeo Norge sin hjemmeside