Arkitektoniske perioder
Arkitektoniske perioder eller arkitekturperioder er de historiske periodene det er naturlig å inndele arkitekturhistorien inn i. Periodene er en kunstig klassifisering av stiltrekk i forhold til historien. Begrepet er beslektet og ofte identisk med begrepet stilart som siden det nittende århundre er brukt i de forskjellige teoriene om kunstens utvikling. Periodebegrepet er tett knyttet til kunsthistorien og selv om det er vanskelig å definere presist når en periode starter og slutter et nyttig redskap i den kunsthistoriske vitenskap.[1]
Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil når det gjelder inndeling av kunst og arkitektur fordi moderne forskning viser at det er vanskelig å sette et byggverk inn i et strengt stilhierarki, og at et periodebegrep også forteller mer om de historiske forholdene som er med å skape kunstverket. I moderne faglitteratur bruker bare betegnelsen periode, men i eldre litteratur inspirert av 1800-talls forskning brukes stilbegrepet.[2]
De viktigste periodene er
- Gresk arkitektur
- Romersk arkitektur
- Tidlig kristen arkitektur
- Bysantinsk arkitektur
- Romansk arkitektur
- Gotisk arkitektur
- Renessanse
- Barokk
- Rokokko
- Klassisisme
- Historisme
- Dragestil
- Sveitserstil
- Nyklassisisme
- Jugendstil
- Funksjonalisme
- Postmodernisme
Referanser
Litteratur
- Larsson, Lars Olof; Metodelære i kunsthistorie, Oslo 1997 ISBN 82-02-17003-6
Eksterne lenker
- (en) Architecture by style – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Ordliste til stilarter i arkitekturen: Stilperioder (stilarter) Arkivert 23. april 2012 hos Wayback Machine.
Portal: Arkitektur
