Askerelva
| Askerelva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Asker | ||
| Lengde | 17,4 km | ||
| Nedbørfelt | 37,2 km² | ||
| Start | Møllerbonnmyra i Vestmarka | ||
| – Høyde | 393 moh. | ||
| – Koord. | 59°55′16″N 10°22′34″Ø | ||
| Munning | Blakstadbukta i Indre Oslofjord | ||
| – Koord. | 59°49′05″N 10°28′41″Ø | ||
| Sideelver | Hukenbekken, Drengsrudbekken, Barlindbekken | ||
 Askerelva 59°50′40″N 10°25′52″Ø | |||
Askerelva er ei elv i Asker kommune, og det nest største vassdraget i kommunen.[1] Den renner fra Møllerbonn i Vestmarka via Semsvannet, Asker sentrum og Bondivann og munner ut i Indre Oslofjord.
Elveløpet
Den øvre delen av elveløpet, fra Kalvemyrputten ved Mikkelsbonn til tjernet Fløyta, kalles Korselva. På nedsiden av Fløyta heter elva Gupuelva til den renner ut i Semsvannet. Ved utløpet fra Semsvannet får elva navnet Askerelva. Her ligger gamle Sem sag, Høveldammen, Sagdammen, Høvleriet og Seheims ski- og hjulmakerverksted.
Fra Semsvannet renner elva sørover, vest for Asker sentrum og videre ut i Bondivann. Nedenfor utløpet av Bondivann, ved Bondibru, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en demning med et lite kraftverk til lokal industrivirksomhet. Derfra renner elva østover til Mølladammen og videre ut i Blakstadbukta. Denne nedre delen av elva, fra Bondivann til fjorden, heter Blakstadelva.
Sidebekker
De viktigste sidebekkene nedenfor Semsvannet er
- Hukenbekken – like nord for Asker sentrum, fra vest
- Drengsrudbekken – like sør for Asker sentrum, fra vest
- Barlindbekken – i sørenden av Bondivann, fra sørvest
Innsjøer
En rekke vann, tjern og dammer er tilknyttet Askervassdraget:
- Kalvemyrputten
- Fløyta
- Semsvannet
- Tranevann
- Finnsrudvannet
- Brendsrudvannet
- Hogstadvannet
- Åbortjern
- Drengsrudvannene
- Vardetjern
- Bondivann
- Åbydammen
Kraftstasjoner
Det har vært tre kraftstasjoner i drift i Askerelva, alle forholdsvis små:[2][3]
- Sem elektrisitetsverk ble etablert av Wilhelm Holtsmark i Askerelva nedenfor Semsvannet i 1886. Formålet var å skaffe kraft til elektrisk belysning på Sem gård og Sem landbruksskole.[4]
- Kapselfabrikken kraftverk (1910), i Blakstadelva ved Bondibru
- Blakstad kraftverk (1904), i Blakstadelva ved Åby gård
Ingen av disse kraftstasjonene har vært i bruk etter 1980.
Fiske
Det er fritt fiske i hele Askervassdraget, med alle vannene. Det eneste unntaket er fiske etter laks og sjøørret i Blakstadelva, der det er krav om fiskekort.[5]
Referanser
- ^ «NVE atlas: Askerelva». Besøkt 10. mars 2020.
- ^ Karl A. Nilsen (1962). Asker kommunale elektrisitetsforsyning gjennom 50 år. Asker elverk 75 år. Asker kommunale elektrisitetsverk. s. 7–9.
- ^ Utbygd vannkraft i Norge. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. 1946. s. 28–29.
- ^ Enger, Kr. (1918). Om utnyttelse av mindre vandfald. Kristiania: Aschehoug. s. 134–135.
- ^ «Hjemmesiden til Fiskeutvalget i Asker jeger og fiskerforening». Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 10. mars 2020.
Litteratur
- Askerelvprosjektet – Hovedrapport. Norsk hydrologisk komité. 1981. ISBN 8255403124.
- Askerelvprosjektet – Fagrapport samfunnsmessige emner. Norsk hydrologisk komité. 1981. ISBN 8255403140.
Eksterne lenker
- Oppføring om Askerelva i Sildre, NVEs portal for hydrologiske måledata
