Bai Juyi
| Bai Juyi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 772[1] Xinzheng (Tang-dynastiet) | ||
| Død | 23. sep. 846[1] (74 år) Luoyang | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, bhikkhu, kalligraf, politiker | ||
| Akademisk grad | Embetsmannskandidat på palassnivå (800) | ||
| Far | Bai Jigeng[2] | ||
| Barn | Bai Jinluan[2] Bai Jingshou[2] | ||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet[2] | ||
| Gravlagt | Tomb of Bai Juyi | ||
| Utmerkelser | Prix Stanislas Julien (1950) | ||
Bai Juyi på Commons | |||
Bai Juyi (kinesisk: 白居易, pinyin: Bái Jūyì, Wade-Giles: Po Chü-I, født 772 i Xinzheng i Kina, død 846) var en dikter i Tang-dynastiets Kina, kjent for sine shi-dikt (jintishi). Hans dikt er ikke lystige, men kretser rundt hans ansvar for å ha omsorg for folket som guvernør i en rekke mindre provinser.
Han er representert med seks dikt i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.
Hans diktning ble populær også i Japan, der han kalles Haku Rakuten.
Liv og virke
Bai Juyi kom fra en fattig konfuciansk mandarinfamilie som antakelig hadde sine røtter noen århundre tidligere i Sentral-Asia. Som tiåring ble han sendt for utdannelse nær Chang'an. Han oppnådde jinshigraden i 799 og tiltrådte sin karriere i den offentlige forvaltning året etter. Han ble så tidlig medlem av Hanlin-akademiet (807) og venstre rådgiver fra 808 til 815. Dette var en stilling med direkte tilgang til keiseren. Han tok den sedvanlige sorgpermisjon i 811 da moren døde, men vendte så tilbake. Han ble ledende medlem i kronprinsens stab. Der kom han i alvorlige politiske problemer. I 815 ble han sendt i eksil for å fremføre motforestillinger for kraftfullt.
Hans karriere fikk en ny begynnelse da han ble prefekt for Hangzhou (822-824) og deretter Suzhou (825-827). Senere fikk han en prestisjefull, men egentlig mest seremoniell utnevnelse ved hoffet i Luoyang (den østlige hovedstad i Tang-dynastiet), og i 835 ble han juniormentor for tronfølgeren med adelsgraden markgreve.
Hans gravmæle er på fjellet Xiangshan, på motsatt bredd av elven Yi sett fra Longmengrottene.
Verk
Han forfattet over 2 800 dikt, som han kopierte og distribuerte for å sikre at de ble bevart for ettertiden.
Hans dikt er lett tilgjengelige. Det sies at han omskrev de deler av diktene som han oppdaget at hans tjenere ikke kunne begripe. Han foretrakk enkelt språk og en rett frem tematikk. To av hans mest kjente dikt er lange og fortellende: Sangen om evig sorg, som forteller om den skjønne keiserlige yndlingskonkubine Yang Guifei, og Sangen om pipaspilleren. Likesom Du Fu følte han et sterkt sosialt ansvar. Han er og kjent for sine satiriske dikt, som Den gamle kullselgeren. Bai Juyis tilgjengelige stil gjorde ham svært populær i samtiden både i Kina og Japan.
Oversatte verk
- Arne Dørumsgaard: I bambuslunden: Po Chü-i i norsk gjendiktning: (772-846). Oslo: Dreyers Forlag, 1970
- Per Erik Wahlund: Min vän Po: tio dikter. Uppsala: Appelbergs boktr, 1955.
- Weigui Fang og Andreas Weiland: Den Kranich fragen: 155 Gedichte. Göttingen: Cuvillier, 1999 ISBN 3-89712-732-6
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12042003s, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Arthur Waley: The Life and Times of Po Chü-I, 772-846 A.D (New York: Macmillan, 1949).
Eksterne lenker
- Bai Juyi: Poems English translations of Bai Juyi's poetry.
- Translations of Chinese poems
- Chinese poems in translation
- Six Bai Juyi's poems included in 300 Selected Tang Poems, translated by Witter Bynner
- Nienhauser, William H (ed.). The Indiana Companion to Traditional Chinese Literature. Indiana University Press 1986. ISBN 0-253-32983-3
- Article on the Shanghai Oriental Pearl Tower that was based on a poem by Bai Juyi
