Chanel No. 5

Chanel No. 5 er blant de mest kjente parfymene i verden. Den var den første duften lansert av den parisiske moteskaperen Gabrielle «Coco» Chanel.

Historie

Opphavsmann var den russiskfødte Ernest Beaux.^[1] Chanel var opptatt av personlig renslighet, og følte seg plaget av kroppslukten fra kundene sine. Hun ønsket å lansere en duft som først og fremst var frisk. Dette oppnådde man den gang ved å tilsette sitron og bergamott, men problemet er at begge er flyktige straks de kommer i kontakt med huden. Aldehyd lukter like friskt, men er så kraftig at parfymørene nølte med å ta det i bruk. På ferie ved Cote d'Azur i 1920 ble Chanel kjent med Beaux, og foreslo oppgaven for ham. Beaux utarbeidet ti ulike dufter og presenterte dem for Chanel. De var nummerert fra 1 til 5 og fra 20 til 24. Chanel valgte nr 5. Hun sa senere: «Den var det jeg ventet på. En parfyme som ingen annen.» Duften, fylt av jasmin, roser, sandeltre og vanilje, ble en øyeblikkelig suksess. Chanel sprayet den i luften rundt seg, og alle kvinnene reagerte positivt på den. Men ryktet ville ha det til at nr 5 ble til ved en glipp på laboriatoriet, der Beaux' assistent angivelig skulle ha tømt altfor mye aldehyd i blandingen.^[2]

Parfymen ble lansert i mai 1921. Den Chanel No. 5 som selges i dag, er likevel ikke den duften som kom på markedet den gang. Monroe spurte Beaux hva de kunne gjøre for å hindre andre i å etterligne duften. De ble enige om at han skulle gjøre parfymen så dyr at det ville avskrekke andre produsenter, og Beaux tilsatte de dyreste ingrediensene han hadde - jasmin fra Grasse, mairose,^[3][4] en særlig type ylang-ylang, og til sist aldehyd for å lette all denne fylden.^[5]

Spesielt kjent ble merket over tretti år senere. I 1953, da Marilyn Monroe ble spurt om hva hun hadde på seg når hun sov, svarte hun: «Chanel No. 5, selvfølgelig.»^[6] Monroe ble likevel ikke brukt i reklame for Chanel No. 5 før i 2013.^[5]

Referanser