Den latinske myntunion

Den latinske myntunionen (LMU) var en valutaunion som hadde som formål å samle flere europeiske lands valuta til en felles valuta. Myntunionen ble etablert i 1865 og opphørte i 1927.

Den latinske myntunionen ble etablert 23. desember 1865 etter at Frankrike, Belgia, Italia og Sveits undertegnet en konvensjon hvor de forpliktet seg til å endre sin nasjonale valuta til en standard på 4,5 gram sølv eller 0,290322 gram gull (i forholdet 15,5:1). I tillegg skulle valutaene fritt kunne veksles mellom hverandre til samme kurs. Myntunionen trådte i kraft 1. august 1866.^[1] I 1868 sluttet Spania og Hellas seg til myntunionen og Romania, Østerrike-Ungarn, Bulgaria, Venezuela, Serbia, Montenegro, San Marino og Kirkestaten kom til i 1889. I 1904 sluttet Dansk Vestindia seg til myntstandarden, men ble ikke medlem av Den latinske myntunionen.

Referanser

Litteratur

• Einaudi, Luca (2001). European Monetary Unification and the International Gold Standard (1865-1873) (PDF). Oxford University Press. ISBN 0-19-924366-2. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2007. Besøkt 13. august 2007.  Arkivert 8. august 2007 hos Wayback Machine.
• Pollard, John F. 2005. Money and the Rise of the Modern Papacy: Financing the Vatican, 1850–1950. Cambridge University Press.

Eksterne lenker

• (en) Grand-dad of today's Euro: The Latin Monetary Union (1865-1927)
• (en) Coins of the Latin Monetary Union: 1865 - 1926 Arkivert 13. november 2020 hos Wayback Machine.