Den sørafrikanske grensekrigen
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/50px-Question_book-new.svg.png)
South African Border War | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte) Borgerkrigen i Angola (relatert) | |||||||
![]() Sørafrikanske Sandock-Austral Ratel-stridsvogner under slaget ved Cuito Cuanavale. Kartet under viser krigens operasjonsområde. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() Støttet av: ![]() ![]() Frontlinjestatene ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ![]() ![]() ![]() ![]() Støttet av: ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ![]() ![]() ![]() | ||||||
Tap | |||||||
![]() ![]() ![]() ![]() | ![]() ![]() | ||||||
![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() 1965-1989 Borgerkrigen i Angola 1975-2002 Den namibiske selvstendighetskrigen 1966-1988 |
---|
Quifangondo - Cassinga - Cuito Cuanavale - Huambo |
Den sørafrikanske grensekrigen (engelsk: South African Border War; spansk: La Guerra de la frontera de Sudáfrica) eller den namibiske uavhengighetskrigen (engelsk: Namibian War of Independence; spansk: La Guerra por la liberación nacional de Namibia) refererer til konflikten som fant sted fra omtrent 1965 til 1989 i det sørafrikanske mandatet Sørvest-Afrika – dagens Namibia, – Angola og den sørvestligste delen av Zambia mellom Sør-Afrika, som da var en stat dominert av hvite sørafrikanere av europeisk avstamning som offisielt praktiserte det rasistiske apartheid-systemet, og deres allierte, særlig den angolanske anti-kommunistiske opprørsgruppen UNITA ledet av Jonas Savimbi på den ene siden og den MPLA-styrte angolanske regjeringen og den namibiske nasjonalistiske sørvestafrikanske folkeorganisasjonen (SWAPO), med massiv støtte fra Fidel Castro Ruz' cubanske regime gjennom cubanernes intervensjon i Operasjon Carlota og materiell støtte fra USSR, på den andre. Flere andre land var indikerte involvert i krigen, for eksempel støtta Etiopia Angola, Norge SWAPO og Argentina Sør-Afrika. Krigen var på den måten en del av den kalde krigen hvor vest- og østblokkene sto mot hverandre, samtidig som ulike etniske grupper i Angola også sto mot hverandre.
Krigen i Namibia regnes fra 1966 (eller tidligere) til 1988 og var i stor grad en geriljakrig utkjempet av SWAPO og andre opprørsgrupper mot det sørafrikanske apartheidregimet. Sør-Afrika hadde administrert Sørvest-Afrika helt siden det var erobret fra Tyskland i første verdenskrig. Namibia fikk til slutt sin selvstendighet 21. mars 1990 og i de følgende valgene vant SWAPO 55 av de 72 setene i den namibiske nasjonalforsamlingen, noe som gjorde at de kunne utgjøre en nasjonal regjering.
Den sørafrikanske intervensjonene på UNITAs side i borgerkrigen i Angola varte fra krigens begynnelse og slutten av den angolanske selvstendighetskrigen i 1975, som resulterte i en stadig økende cubansk støtte til Angola fra til 1991, til 1989. Høydepunktet i denne krigen var det kontroversielle slaget ved Cuito Cuanavale i 1987–88. I trepartsavtalen fra 1988 mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika ble det besluttet at utenlandske styrker skulle trekke seg ut av Angola, samtidig som den ga Namibia selvstendighet. Cuito Cuanavale har blitt regnet som en viktig faktor i apartheidregimets fall, men dette er veldig kontroversielt. I Angola fortsatte borgerkrigen helt fra til 2002, med MPLA som den seirende parten.