Erhard Loretan

Erhard Loretan
Født		28. apr. 1959 Bulle
Død		28. apr. 2011^[1] (52 år) Grünhorn
Beskjeftigelse		Fjellfører (1981–), fjellklatrer, trener, Himalayan mountaineer, himalayist
Partner(e)		Nicole Niquille (–)
Nasjonalitet		Sveits

Erhard Loretan (født 28. april 1959 i Bulle, Kantonen Fribourg; død 28. april 2011 i Fieschertal) var en sveitsisk høyfjellsklatrer. I 1995 ble han den andre fjellklatrer som besteg klodens alle 14 åttetusenmetere uten kunstig oksygentilførsel (den første var Reinhold Messner), og den tredje som besteg alle åttetusenmetre i det hele (nr to var Jerzy Kukuczka som hadde med oksygen på Mount Everest). Loretan hadde diplomeksamen som kunstsnekker.

Karriere

Loretan vokste opp i Crésuz i Freiburger Voralpen og klatret som elleveåring sitt første fjell, det 848 meter høye Dent de Broc.^[2] Allerede fire år senere foretok han sin første krevende klatretur; østegga på Doldenhorn (3645 m). Innen han var 18 år hadde Loretan gått en rekke svært krevende ruter, eksempelvis nordveggene på Westliche Zinne og Matterhorn, samt Peutereyegga på Mont Blanc og mange flere. I 1981 fikk han det sveitsiske fjellførerdiplomet.

Taktikken til Loretan var å foreta bestigningene så hurtig som mulig, og han unngikk derfor å bære med mer enn det aller mest nødvendige. Han ble svært kjent for en lynrask bestigning nesten i fall-linjen (diretissima-rute) i Mount Everests nordvegg: fra foten av Rongpu-breen og tilbake brukte han mindre enn 40 timer. På grunn av faren for snøskred klatret han og partneren hovedsakelig nattestid. De gikk uten telt, bare en spade til å grave seg ned med under bivuakkeringen. Oppstigningen gjorde de unna på under seks timer.

Det minimale proviantforrådet og utrustningen gjør at risikoen øker, men til gjengjeld innebærer hurtig klatring et kortere opphold i åttetusenmetrenes såkalte «dødssone».

I 1986 klatret Loretan og Wojciech Kurtyka en ny og svært vanskelig rute i Nameless Tower, den mest spektakulære tinden i Trangomassivet.

Loretans fjortende åttetusenmeter var verdens tredje høyeste fjell, Kanchenjunga (8586 moh). Under bestigningen utviklet det seg til et kappløp mellom Loretan og Benoît Chamoux som etter egen beregning også hadde besteget tretten åttetusenmetre. Mens Loretan ble det tredje menneske med fjorten åttetusemetre i sin klatrebok, omkom Chamoux omtrent 50 m under toppen.

28. april 2011, på sin 52. fødselsdag, forulykket Loretan etter et fall fra Grünhorn i Fieschertal.^[3] Hans 38 år gamle kvinnelige klient ble alvorlig skadet.^[4] Grünhorn regnes ikke som spesielt farlig, men man antar at en av de to i taulaget mistet fotfestet og dro den andre med seg.^[3]

Personlig tragedie

Loretan påførte i desember 2001 sin syv måneder gamle sønn et dødelig shaken baby syndrom etter at barnet hadde skreket i lengre tid. I 2003 ble han idømt fire måneders betinget fengsel for uaktsomt drap.^[4]^[5]^[6] For bidra til å øke bevisstheten om faren ved å riste spedbarn, gav han tillatelse til at navnet hans ble publisert i forbindelse med saken.^[3] I retten sa han: «Straffen dere idømmer meg er ingenting mot hva jeg må bære med meg til mine dagers ende.»^[4]^[7]

Alpine prestasjoner

1980: Pallcaraju
1980: Ranrapalca
1980: Caras
1980: Artesonraju
1980: Nevado Huascarán
10. juni 1982: Nanga Parbat^[8]
16. juni 1983: Gasherbrum II^[9]
23. juni 1983: Hidden Peak^[10]
30. juni 1983: Broad Peak^[9], og dermed tre åttetusenmetre på 15 dager, sammen med Marcel Rüedi
30. april 1984: Manaslu^[9], med Marcel Rüedi
24. oktober 1984: Annapurna^[9] (travers)
6. juli 1985: K2^[11]
8. desember 1985: Dhaulagiri^[9]
1985: Eigers nordvegg («mordveggen»)
1986: 38 topper i Sveits på 19 dager, deriblant 30 firetusenmetre
30. august 1986: Mount Everest^[12] (40 timer fra base camp og tilbake)
1986: Cho Oyu (forsøk)
1987: omkom nesten i en ulykke i Berner Alpen
1988: Trango
1989: 13 nordvegger i Berner Alpen på 13 dager
1989: K2 (forsøk)
1990: Mount McKinley
21. september 1990: Cho Oyu^[9]
1990: Shishapangma over en ny rute, men uten å nå hovedtoppen^[9]
2. oktober 1991: Makalu^[9]
1992: K2 (forsøk)
1993: Kanchenjunga (forsøk)
1. oktober 1994: Lhotse^[9]
1994: Mont Epperly
29. april 1995: Shishapangma^[13]
5. oktober 1995: Kanchenjunga^[14]
1995: Mont Loretan? (navnløst fjell i Antarktis)
1997: Nanga Parbat (forsøk på Mazeno-Grat sammen med Wojciech Kurtyka)
2000: Nanga Parbat (forsøk på Mazeno-Grat med Jean Troillet)
2001: Kiting over Grønland
2002: Førstebestigning av Pumoris nordvegg
2002: Jannus nordvegg (forsøk), med Ueli Steck
2003: Jannus nordvegg (forsøk), med Ueli Steck

Publikasjoner

Erhard Loretan og Jean Ammann: Den Bergen verfallen. Paulusverlag, Freiburg 1996, ISBN 3722803969. Preview i Google books

Referanser

^ www.bbc.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Intervju med Erhard Loretan Neue Zürcher Zeitungs månedsmagasin NZZ Folio
^ ^a ^b ^c «Bergführer Loretan bei Absturz getötet – Glänzende Karriere und private Tragik» i: Tages-Anzeiger 29. april 2011
^ ^a ^b ^c «Erhard Loretan bei Absturz getötet» i: NZZ Online 29. april 2011
^ fahrlässiger Tötung
^ Walliser Nachrichten i februar 2003 (søk etter "11.02.2003 Bulle:")
^ «Die Strafe, die Sie mir auferlegen, ist kein Vergleich zu dem, was ich bis zum Ende meiner Tage mit mir trage.»
^ Eberhard Jurgalski. «Ascents – Nanga Parbat» (PDF, ca. 49 KB). 8000ers.com. Besøkt 4. august 2010.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Thomas Mitterer. «Erhard Loretan». bergfieber.de. Besøkt 4. august 2010.
^ Eberhard Jurgalski. «Ascents – Gasherbrum I» (PDF, ca. 57 KB). 8000ers.com. Besøkt 4. august 2010.
^ Eberhard Jurgalski. «Ascents – K2» (PDF, ca. 48 KB). 8000ers.com. Besøkt 4. august 2010.
^ Eberhard Jurgalski. «Ascents – Everest» (PDF, ca. 355 KB). 8000ers.com. Besøkt 4. august 2010.
^ Eberhard Jurgalski. «Ascents – Shisha Pangma» (PDF, ca. 55 KB). 8000ers.com. Besøkt 4. august 2010.
^ Eberhard Jurgalski. «Ascents – Kangchenjunga» (PDF, ca. 42 KB). 8000ers.com. Besøkt 4. august 2010.