Femkraftsmodellen

Femkraftsmodellen er en modell som brukes for å vurdere attraktiviteten til en bransje. Modellen ble konstruert av Michael Porter i 1979 og blir derfor ofte referert til som Porters femkraftsmodell.

Attraktiviteten er basert på hvor eksponert den er for fem spesifikke bransjekrefter.

De fem kreftene

Kundenes forhandlingsstyrke

Kundenes forhandlingsstyrke går ut på hvor enkelt det er for kunder å presse prisen nedover.^[1] Faktorer som påvirker er antall kjøpere, hvor viktig hver enkelt kjøper er for bedriften din og kostnaden for dem å bytte fra dine produkter og tjenester til de av noen andre.^[1] Dersom man forhandler med få, sterke kjøpere, er de ofte i stand til å diktere betingelsene.

Leverandørenes forhandlingsstyrke

Her vurderer man hvor lett det er for leverandører å heve prisene. Dette er drevet av antall leverandører for hvert viktige innspill, det unike ved sitt produkt eller tjeneste, sin styrke og kontroll over kunden og kostnaden for å bytte fra den ene til den andre^[1]. Jo færre leverandørvalg man har, og jo mer avhengig man er av leverandørene, jo mer styrke har ens leverandører.

Trusler fra fremtidige konkurrenter

Styrken til fremtidige konkurrenter er påvirket av muligheten for folk til å gå inn i markedet. Hvis det koster lite for å etablere seg i markedet og konkurrere effektivt, dersom det er få stordriftsfordeler på plass, eller hvis interne konkurransefortrinn er lette å imitere, kan deretter nye konkurrenter raskt entre markedet og svekke ens posisjon^[1]. Har man sterke og holdbare etableringshindringer, kan man bevare en gunstig posisjon og ta nytte av det.

Trusler fra nære substitutter

Dette påvirkes av evnen til kundene for å finne en annen måte å gjøre det man gjør – for eksempel hvis man leverer et unikt program som automatiserer en viktig prosess, kan folk erstatte det ved å gjøre prosessen manuelt eller ved å outsource det^[1]. Hvis substitusjon er enkelt og substitusjon er levedyktig, så svekker dette din makt.

Konkurransesituasjonen

Det som er viktig her er antallet og evnene til konkurrentene. Har man mange konkurrenter, og de tilbyr like attraktive produkter og tjenester, vil man mest sannsynlig ha liten makt i situasjonen, fordi leverandører og kjøpere vil gå andre steder hvis de ikke får en god avtale hos en^[1]. På den annen side, hvis ingen andre kan gjøre det man gjør, kan man ha stor styrke.

Kritikk

Professorene Brandenburger og Nalebuff utvidet i midten av 1990-årene modellen med en sjette kraft, tilstedeværelsen av komplementære produkter, det vil si produkter som direkte komplementerer produktene/tjenestene det aktuelle firmaet selger.

Referanser