Forskningsformidling

Forskningsformidling er å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger fra spesialisert vitenskap til personer utenfor faget. Forskningsformidling inkluderer bidrag til samfunnsdebatt med argumentasjon hentet fra forskningen. Det kan både dreie seg om formidling av etablerte innsikter i faget og resultater fra nyere forskning.[1] Tidligere var det vanligere å bruke ordet folkeopplysning, men har også vært kjent som popularisering av forskning.

Dagens lov om universiteter og høyskoler §1-3[2] (§1-3 om institusjonenes virksomhet) gjør det klart at universiteter og høyskoler skal bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Mange forskningsinstitusjoner overlater ansvar for formidling av forskning til andre enn forskerne selv, så som informasjonskonsulenter, kommunikasjonstab og forskningsjournalister. Det er derfor foreslått å bruke det utvidede begrepet forskningskommunikasjon om formidling av forskningsbasert kunnskap til allmenheten.[3]

Norges forskningsråd har en videre definisjon av forskningsformidling, og regner også forskeres formidling til andre forskere som en del av forskningsformidlingen. «Forskningsformidling og -kommunikasjon kan defineres ut fra målgruppene aktivitetene er rettet mot. Den kan være allmennrettet mot det brede publikum, brukerrettet mot forvaltning, næringsliv, offentlig sektor og andre som har bruk for kunnskapen i utøvelsen av sitt yrke eller sin profesjon, eller forskerrettet, det vil si fra forskere rettet mot andre forskere i form av vitenskapelig publisering, fagbøker, forelesninger etc.»[4]

Norske publikasjoner og nettsteder for forskningsformidling

Nettstedet forskning.no driver mest forskningsjournalistikk, men legger også ut artikler og innlegg av forskere som ikke er skrevet av journalister.

Mange forskere blogger om faget sitt. I noen eksempler er naturvitenforskningsformidlingsbloggen kollokvium.no [5] og geoforskning.no[6]

Priser og arrangementer

Litteratur

  • Audun Farbrot Forskningskommunikasjon : praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere Cappelen Damm akademisk, 2014 ISBN 978-82-02-41179-4
  • Finn Wisløff, Sigbjørn Fossum Forskning viser at- ? : vurdering og formidling av medisinske forskningsresultater, 2012 ISBN 978-82-05-42551-4
  • Sara Brinch og Gunnar Iversen Populær vitenskap: fjernsynet i kunnskapssamfunnet (om hvordan formidles forskningsresultater og kunnskap i norsk fjernsyn) Høyskoleforlaget 2010 ISBN 978-82-7634-845-3
Forskningstidsskrifter om forskningsformidling
  • Journal of Science Communication [7][8]
  • Public Understanding of Science [9][10]

Referanser

  1. ^ Audun Farbrot Forskningsformidling -til hvem og hvorfor? artikkel i magma.no 4/2010
  2. ^ Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) Institusjonenes virksomhet
  3. ^ Wig, Ståle; Svensen, Henrik H. (1. september 2016). «Trøbbel i tårnet - Om hvorfor akademia må tenke nytt om forskningsformidling». Nytt Norsk Tidsskrift. 03. 32: 195–208. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2016-03-03. Besøkt 13. august 2017. 
  4. ^ forskningsradet.no Forskningsformidling Forskningsrådets policy 2008–2012 Arkivert 28. mai 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ kollokvium.no
  6. ^ geoforskning.no
  7. ^ Science Communication
  8. ^ Mest siterte artikler i Journal of Science Communication ifølge Google Scholar
  9. ^ Public Understanding of Science Arkivert 7. mars 2007 hos Wayback Machine.
  10. ^ Mest siterte artikler i Public Understanding of Science ifølge Google Scholar

Eksterne lenker

  • Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling (den første norske strategien for forskningsformdiling fra 1996
  • Forskningsformidling Forskningsrådets policy 2008–2012
Autoritetsdata


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.