Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole
Typehøyskole
SjefDag Rist Aamoth
BeliggenhetNorge
Nettstedhttps://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/FHS (norsk), https://www.forsvaret.no/en/organisation/nduc (engelsk)
Kart
1 = Krigsskolen
2 = Sjøkrigsskolen
3 = Luftkrigsskolen
4 = Språk- og etterretningsskolen
Forsvarets høgskole
59°54′23″N 10°44′10″Ø

Forsvarets høgskole (FHS) er en fellesinstitusjon i Forsvaret som utdanner alt befal og alle offiserer i Forsvaret.

FHS har også til oppgave å fremme forskning og utvikling som skal bidra til Forsvarets og samfunnets behov for kunnskap om militære styrkers praktiske muligheter og begrensninger under vekslende teknologiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold.[1]

Utdanninger

Høgskolen har som hovedoppgave å utdanne alt befal og alle offiserer.

Primært tilbyr høgskolen stabs- og masterutdanning for offiserer og sivilt forsvarsansatte med sivil bachelorgrad eller krigsskoleutdanning. Utdanningen er erfaringsbasert og profesjonsnær. Fagmiljøene er konsentrert om forsvars- og sikkerhetspolitikk, militærmakt- og operasjoner, og militær fysisk trening.

Befalsutdanning

Forsvarets høgskole leverer den nivådannende utdanningen for alt befal i Forsvaret, gjennom Forsvarets befalsskole.

Dette er en ny type befalsutdanning fra 2019. Den er erfaringsbasert og bygger på tidligere militær erfaring fra førstegangstjeneste, eventuell tid som vervet, samt diverse kurs i forsvarsgrenene. Etter Befalsskolen består utdanningen av en rekke kurs gjennom hele yrkeskarrieren. I tillegg har Forsvarets høgskole en utdanning som kombinerer befalsutdanning med en bachelor i telematikk[2].

Offisersutdanning

Offisersutdanningen er på bachelor- og mastergradsnivå, samt senere sjefskurs. Bachelorutdanningen gis i en kombinasjon av felles undervisning på tvers av forsvarsgrenene, samt gjennom spesialisering innen forsvarsgren og troppeart/tilsvarende. Høgskolen har også en ettårig offiserspåbygning for de som har bestått enkelte typer sivile bachelorutdanninger.

Mastergradsutdanningen gis i fellesskap for alle offiserer i Forsvaret. Dette studiet bygger videre på studentenes tidligere utdanning og profesjonelle erfaring. Mastergraden i militære studier er også tilgjengelig for sivilt ansatte i Forsvaret og for Politiet.

Andre kurs og studier

Foruten akkrediterte studier og befalsutdanning, utvikler og gjennomfører Forsvarets høgskole kompetansehevende kurs for nøkkelpersonell i militær og sivil sektor som gir kunnskap om norsk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk og nasjonal samfunnssikkerhet og beredskap.

Forsvarets høgskole tilbyr blant annet Sjefskurs for sivile og militære kursdeltakere om Forsvarets virksomhet og aspekter ved norsk og internasjonal forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. Flertallet av deltakerne på kursene kommer fra sivil sektor.[3]

FN- og NATO-kurs

Norwegian Defence International Center (NODEFIC) er et utdannings- og kompetansesenter ved FHS/Stabsskolen. NODEFIC tilbyr kurs innen FN- og NATO-operasjoner. Utdanningen på NODEFIC er en del av et nordisk samarbeid.[4]

Organisasjon

Forsvarets høgskole har et høgskolestyre, en ledergruppe, fem utdanningsavdelinger, to institutter, en fag- og en driftsstab.

FHS består av avdelingene Institutt for forsvarsstudier, Befalsskolen, Krigsskolen, Luftkrigsskolen, Sjøkrigsskolen, Cyberingeniørskolen, Språk- og etterretningsskolen og Stabsskolen.

Høgskolestyret

Høgskolestyret er FHS´øverste organ og består av styreleder, styrkesjefene for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, tre ansattrepresentanter, en ekstern representant og en studentrepresentant.

Styret er ansvarlig for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, samt at høgskolen drives effektivt, i henhold til gjeldende lover, forskrifter og regler og innenfor de rammer og mål som gis av forsvarssjefen. Styret er mål- og resultatansvarlig og ansvarlig for at FHS oppfyller kravene som en akkreditert høgskole.

Sjef FHS og ledergruppen

Forsvarets høgskole ledes av sjef FHS (rektor). Med i ledergruppen er stabssjef, dekan, de tre krigsskolesjefene, sjef Cyberingeniørskolen, sjef Befalsskolen, de to instituttlederne og sjefssersjant.

Driftsstab og fagstab

Driftsstaben støtter sjef FHS og ledergruppen i all forvaltning og ledelse av virksomheten. Fagstabens oppgaver er å lede den faglige utviklingen, bistå i studieadministrasjon samt støtte høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid. De to stabene er lokalisert på Akershus festning.[5]

Historie

Forsvarets høgskole ble opprettet i 1949. Første ordinære kurs ble avholdt høsten 1955.

Forsvarets skolesenter (FSS) ble opprettet 1. januar 2002 og dannet grunnlaget for dagens organisasjon og navn.[6] Før den tid var Forsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF) overbygningen til skolevirksomheten med utspring fra festningen.

FHS fikk akkreditering i 2005. Da kunne skolen for første gang tilby masterutdanning til Forsvarets ansatte. Forsvarets krigsskoler ble også akkreditert omtrent på samme tid.

Akkreditert utdanning ved FSS (2005)

Et nytt FSS ble etablert 1. august 2005 med en stillingsramme på 170, i tillegg til åtte hjemler ved Rustningskontrollgruppen (RKG). Dessuten hadde FSS 100 student- og stipendiathjemler. Mastergrad i militære studier ble akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 18. mai 2005, og FSS ble delvis innlemmet under Universitets- og høyskoleloven gjennom Kgl. res. 16. desember 2005.

Endring av Forsvarets skolesenter (2009)

I perioden 2003 til 2009 gjennomfører FSS flere omstillinger, som resulterer i at flere avdelinger blir lagt ned, eller overført til andre avdelinger. I tillegg medfører akkrediteringen og innlemmingen i Høgskoleloven at nåværende Forsvarets høgskole må skifte navn, da dette ikke er en høgskole i lovens forstand. Det blir derfor besluttet at FSS skifter navn til Forsvarets høgskole (FHS) slik at navnet gjenspeiler virksomheten. Forsvarets høgskole eksisterte før den tid som en avdeling som tilbød det som i dag er kjent som sjefskurs. Avdelingen endret navn til sjefskursene i Forsvaret.

Høgskolens mediegruppe

Forsvarets høgskoles mediegruppe består av offiserer som bistår media og andre med militærfaglige analyser, kommentarer og vurderinger rundt bruk av militærmakt, militære operasjoner og internasjonale konflikter ved internasjonale kriser, konflikter og kriger.[7]

Publikasjoner

Høgskolen utgir tidsskriftene IFS Insights[8], Necesse, Concept Paper Series og Luftkrigsskolens tidsskrift.

Sjefer ved FHS fra 2000

Referanser

  1. ^ «Forsvarets høgskole». Forsvaret. Besøkt 22. mars 2022. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. april 2019. Besøkt 2. desember 2019. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2019. Besøkt 5. september 2016. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. august 2020. Besøkt 2. desember 2019. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2019. Besøkt 5. september 2016. 
  6. ^ «Forsvarets høgskole - Ansatte - Forvaltningsdatabasen - SIKT». forvaltningsdatabasen.sikt.no. Besøkt 19. august 2023. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2020. Besøkt 2. desember 2019. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 2. desember 2019. 
  9. ^ kontor, Statsministerens (11. oktober 2019). «Offisielt frå statsrådet 11. oktober 2019». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 14. oktober 2019. 
  10. ^ a b Kaalaas, Sunniva Berggreen (22. mars 2022). «Disse kan bli ny rektor for Forsvarets høgskole». forsvaretsforum.no. Besøkt 1. april 2022. 
  11. ^ «Dette er den nye sjefen for Forsvarets høgskole». Forsvarets forum. Besøkt 3. november 2022. 

Eksterne lenker

  • Skolens hjemmeside
  • Oversikt over skolens utdanninger Arkivert 16. januar 2021 hos Wayback Machine.
  • Militære studier
  • IFS Insights
  • Moving soldier
  • v
  • d
  • r
Etater1
Ledelse
Enheter
Utdanning
Høyere offisersutdanning
Offisersutdanning
Befalsutdanning
Annen utdanning
Kultur
  • Portal
  • Kategori
  • 1Etater underlagt Forsvarsdepartementet
  • v
  • d
  • r
Universiteter
U5
Nye
Vitenskapelige
høyskoler
Statlige
Private
Regionale
høyskoler
Andre statlige
høyskoler
Private
høyskoler
Se også: Høgskoler med akkrediterte studietilbud
Det finnes i tillegg flere institusjoner med godkjente studier på høyskolenivå, men uten institusjonsakkreditering som høyskole. Disse har likevel rett til å kalle seg høgskole/høyskole.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · VIAF · Forvaltningsdatabasen · Brønnøysundregistrene