Fredrikstad prestegjeld

Fredrikstad prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Fredrikstad domprosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet byen Fredrikstad og Glemmen i Østfold fylke, og hovedkirken var Fredrikstad kirke.

Historikk

Byen Fredrikstad ble grunnlagt i 1567, etter at Sarpsborg nok en gang var herjet og brent av svenskene tidligere samme år. Sarpsborg ble følgelig nedlagt og byens borgere fikk kongelig tillatelse av Fredrik II til å anlegge en ny by lenger vest, ved munningen av Glomma.^[1] Den nye byen fikk navnet Fredrikstad etter kongen, og kirkegodset ble i 1575 overdratt den nye kirken i Fredrikstad.

Det opprinnelige Fredrikstad prestegjeld ble utskilt fra Borge prestegjeld samtidig med grunnleggelsen i 1567, og omfattet det som nå er Gamlebyen, samt bymarkene mellom Glommas østre bredd og fjorden i syd. Som en følge av byens vekst, ble Glemminge sogn på Glommas vestre (nordre) bredd, overført fra Tune prestegjeld til Fredrikstad prestegjeld i 1685. I 1867 ble de bynære områdene i Forstaden overført fra Glemmen til Fredrikstad by.

Tidligere skrivemåter var Salsborg (1568), Friderichstad (1769), Frederichstad (1801), Frederik(s)stad (til 1865).