Gammelkirkeslavisk
Gammelkirkeslavisk | |||
---|---|---|---|
словѣньскыи ѩзыкъ (slověnĭskyi językŭ) | |||
Brukt i | Kyivriket, Bulgaria, Stormähren, Det første bulgarske riket | ||
Region | Øst-Europa | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Balto-slavisk Slavisk Sydslavisk | ||
Skriftsystem | tidlig kyrillisk alfabet, det glagolittiske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | cu | ||
ISO 639-2 | chu | ||
ISO 639-3 | chu | ||
Wikipedia på gammelkirkeslavisk Gammelkirkeslavisk på Wiktionary |
Gammelkirkeslavisk, også kjent som gammelbulgarsk, var det første litterære slaviske språket. Det var basert på dialekten i området omkring den greske byen Thessaloniki. Gammelkirkeslavisk ble standardisert i det 9. århundre av de bysantinske misjonærene Kyrillos og Methodios da disse oversatte Bibelen og andre gammelgreske kirketekster. Gammelkirkeslavisk spilte en stor rolle i slavisk språkhistorie og tjente som grunnlag og forbilde for senere kirkeslaviske tradisjoner.
Skrift
Gammelkirkeslavisk ble først skrevet med det glagolittiske alfabetet, som senere ble erstattet med det kyrilliske alfabetet.
Grammatikk
Substantiver og adjektiver kan bøyes i tre grammatiske kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn), tre tall (entall, flertall og dualis) og syv kasus: nominativ, vokativ, akkusativ, instrumentalis, dativ og lokativ. Verb bøyes syntetisk i presens, aorist og imperfektum, mens perfektum, pluskvamperfektum, futurum og kondisjonalis kan dannes ved hjelp av sammensetninger.
Litteratur
- August Leskien: Handbuch der altbulgarischen (altkirchenslavischen) Sprache: Grammatik, Texte, Glossar. Heidelberg 91969. ISBN 3-533-00615-8
Eksterne lenker