Gemini 9A

KallesignalGemini 9AMannskap2RampeLC 19Oppskyting3. juni 1966, 13:39:33.335 UTC, Cape CanaveralBærerakettTitan (bærerakett)Landing6. juni 1966, 14:00:23 UTC, 27°52′N 75°0.4′WKommandomodul3,750 kgOppdragets lengde3 d 0 h 20 m 50 sKursApogeum266,9 kmPerege158,8 kmInklinasjon28,91Omløp47NavigasjonForrige oppdragGemini 8Neste oppdragGemini 10

Gemini 9A var en bemannet romferd i NASA sitt Gemini-program. Det var den syvende bemannede romferden i programmet, den 13. bemannede amerikanske romferden og den 23. bemannede romferd gjennom alle tider.

Mannskap

Mannskap^[1]

Thomas Stafford, Command Pilot
Eugene Cernan, Pilot

Stafford og Cernan var opprinnelig backup-mannskap for Germini 9A, men måtte steppe inn da det opprinnelige mannskapet, astronautene Elliott See og Charles Bassett døde i et flykrasj fire måneder før ferden. Ironisk nok kræsjet See og Bassett i bygningen der Gemini 9A-kapselen i sin tid ble bygget.

Backup mannskap^[1]

Jim Lovell, Command Pilot
Buzz Aldrin, Pilot

Høydepunkter fra ferden

Gemini 9A skulle dokke med et Agena-fartøy, som Gemini 8, men oppskyting av Agena-fartøyet mislyktes, og det kom aldri i bane. Et substitutt, den såkalte «Augmented Target Docking Adapter» (ATDA) ble sendt opp.
Dokking med ATDA ble også kansellert da Gemini 9A nærmet seg, og en kunne se at beskyttelses-deler fremdeles satt fast på farkosten. Stafford beskrev den som «en sinna alligator».

Eksperimenter:

Et medisinsk eksperiment
To fotografiske eksperimenter

Romvandringer (EVA)

En romvandring (EVA) ble gjennomført:

EVA Nr. 1

Varighet: 2 timer 7 minutter
Dato: 5. juni, 1966
Utført av: Eugene Cernan

Oppdrag: Dette var den andre romvandringen av en amerikanske astronaut. Planen for Cernan var å bevege seg til bakenden av kapselen. Der skulle han feste seg til en "Astronaut Maneuvering Unit (AMU)". Dette var den første "rakett-pakken", og en forgjenger til "Manned Maneuvering Unit (MMU)" som brukes av astronautene på romfergen. Den hadde sin egen fremdriftssystem, stabiliseringssystem, oksygen og telemetri. Den brukte hydrogen-peroksid som drivstoff.

Cernan's romvandring var imidlertid plaget av problemer. Visiret hans dogget, han svettet og strevde med oppgavene sine, og han opplevde store problemer med å bevege seg, Alt tok lengre enn forventet, og Cernan måtte returnere inn i romskipet før han fikk en sjanse til å fly AMU. Innretningen ble endelig testet i verdensrommet under Skylab-programmet, 7 år senere.