Guatemalas bank

Guatemalas bank (Banco de Guatemala, ofte forkortet «Banguat») er sentralbanken i det mellomamerikanske landet Guatemala. Den startet sin virksomhet i 1945, og har sitt hovedkontor i hovedstaden Guatemala by.

Historie

Bakgrunn

Guatemala og flere andre sentralamerikanske land fikk sin uavhengighet fra Spania 15. september 1821, og det ble startet en prosess med føderalt, nasjonalt valutasystem. Riktignok ble flere land med i Den mellomamerikanske føderasjon, men denne ble oppløst ca. 1840. Guatemala innførte ikke umiddelbart noen egen valuta. Føderasjonens real var i sirkulasjon, sammen med flere andre valutaer.^[2]

Etter at Den mellomamerikanske føderasjon ble oppløst ble Republikken Guatemala etablert i 1847, og i 1853 ble det besluttet å etablere en egen valuta, men på grunn av ressursmangel ble kun en liten mengde mynter trykket opp. I 1864 ble etableringen av den første private banken godkjent, og denne fikk enerett på utstedelse av valuta. Men långiverne hemmet prosjektets fremgang, og det samme skjedde i 1867, da en gruppe guatemalere grunnla en ny bank. Den guatemalske pesoen var valutaen fra 1859.^[2]

Guatemala var preget av motsetninger og konflikter mellom konservative og liberale krefter gjennom 1800-tallet. I 1869, rett før de konservative ble avsatt (Den Liberale Revolusjonen i 1871), startet landet en valutareform, der bl.a. valutane ble basert på vekt, og Pesoen ble bundet til amerikansk dollar. Denne reformen ble imidlertid stanset av de liberale 30. juni 1871. Den Liberale Revolusjonen fortsatte reformen, og innførte bimetallisme, der gull og sølv var basis for valutasystemet. På dette tidspunktet hadde sirkulasjonen av gull nesten opphørt, både på grunn av «Gresham-loven» og fordi innbyggerne ikke godtok desimalsystemet, men heller ville ha myntinndelingene som ble brukt i kolonitiden; tostons, pesetas, reals, halv-reals og quarters.^[2]

Den nye regjeringen innførte også mynter med inskripsjonen «República de Guatemala». I 1895 ble «Banco de Guatemala» etablert, som en privat bank, men som utstedte valuta i Guatemala by og Quetzaltenango.^[3]

Innen dette økonomiske systemet oppstod det banker med flere roller; pengeutstedelse, innskudd og utlån. Tidlig på 1900-tallet var det seks slike banker: Banco Agricola Hipotecario, Banco Colombiano, Banco Americano, Banco de Guatemala, Banco Internacional og Banco de Occidente.^[2]

Etableringen av sentralbanken

Bakgrunnen for etableringen av sentralbanken kan spores tilbake til de økonomiske reformene, herunder en valuta- og bankreform, som ble gjennomført i 1924-1926, under president José María Orellana og finansminister Carlos O. Zachrisson. Disse arbeidet etter prinsippene som den amerikanske økonomen Edwin Walter Kemmerer hadde utarbeidet.^[4]

Under president Manuel Estrada Cabrera (1898–1920) fikk Guatemala en enorm pengemessig og økonomisk ubalanse. Man hadde da et pengepolitisk system med flere banker som utstedte valuta, noe som gjorde at regjeringen opparbeidet seg stor gjeld til disse bankene. Cabrera inviterte i 1919 professor Kemmerer til å analysere Guatemalas situasjon, og komme med anbefalinger rundt økonomiske reformer. Han anbefalte blant annet å etablere en sentralbank, med enerett på å utstede valuta.

De økonomiske reformene ble imidlertid forsinket, blant annet fordi president Cabrera ble avsatt i 1920 av Carlos Herrera. José María Orellana overtok som president i 1921, da han avsatte Herrera, og Orellana inviterte professor Kemmerer på nytt i 1924, for å komme med en konkret plan for de økonomiske reformene som trengtes. Orellana hadde i 1923 etablert et «reguleringsfond» for å opprettholde valutakursen, dette ble også kimen til den kommende sentralbanken. I november 1924 ble valutaloven vedtatt («Ley Monetaria de la República de Guatemala»), og i 1925 ble den nye valutaen, Quetzal innført, sammen med gullstandarden. Den 30. juni 1926 ble Banco Central de Guatemala grunnlagt.

Disse reformene fikk stabilisert økonomien, og ga grunnlag for verdien av den nye valutaen, samtidig som de fikk bedre styring på finansnæringen.

Den neste økonomiske reformen kom i 1946, etter oktoberrevolusjonen i 1944, og etter at sentralbanken i 1945 ble omgjort til et offentlig foretak og byttet navn fra «Banco Central de Guatemala» til «Banco de Guatemala». Den store depresjonen rammet Guatemalas økonomi hardt, og den gjeldende pengepolitikken ga ikke rom for en motsyklisk pengepolitikk. President Juan José Arévalo og finansminister (og senere sentralbanksjef) Manuel Noriega Morales fikk hjelp fra Federal Reserves økonomer Robert Triffin og David L. Grove, og ga sentralbanken styringsverktøy innen pengepolitikk, valutapolitikk og kredittpolitikk, for å sikre en stabil økonomisk vekst. Disse verktøyene var bl.a. styringsrente og reservekrav til bankene. Hjemmelen for disse nye verktøyene lå i den nye sentralbankloven som ble vedtatt 11. desember 1945 – «Ley Orgánica del Banco de Guatemala».^[5]

Den 15. september 1948 utga sentralbanken nye pengesedler, der fuglearten quetzal for første gang ble trykket på pengesedler, som nasjonalfugl. Sedlene hadde også tegninger av innfødte, samt historiske hendelser.^[3]

Moderniseringen på 1990-tallet

40 år etter etableringen av den nye sentralbanken, på slutten av 1980-tallet, innså de at tiden var inne for å modernisere lovgivingen rundt sentralbanken. Økonomiske problemer, men også liberalisering av finansnæringen og utviklingen innen IT og telekom, gjorde at de startet et moderniseingsprogram i 1989.

Programmet innbefattet en rekke endringer, både i sentralbanken og på konkgress- og departementsnivå. Over 50 resolusjoner ble vedtatt innenfor områder som pengepolitikk, valutapolitikk, kredittpolitikk, regelverket rundt banknæringens tjenester og tilsynet med finansnæringen.

Hovedoppgaver og målsettinger

Sentralbankloven definerer følgende hovedoppgaver for sentralbanken:^[6]

• Utstede landets valuta
• Sørge for tilstrekkelig likviditet i banknæringen
• Sørge for et fungerende betalingssystem
• Forvalte bankenes reservekrav og lovfestede innskudd
• Forvalte landets valutareserver
• Andre oppgaver som naturlig faller på sentralbanken i tråd med sentralbankloven

Hovedmålsettingen er prisstabilitet, dette er definert i sentralbankens artikkel 3:^[7]

«Guatemalas bank sitt viktigste formål er å bidra til etablering og vedlikehold av forhold som skal bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling, for å fremme penge-, valuta- og kredittforhold som gir stabilitet i det generelle prisnivået.»

Sentralbanksjef

Pr mai 2016 er Julio Roberto Suárez Guerra sentralbanksjef, han har hatt denne stillingen siden 1. oktober 2014.^[8][9] Visesentralbanksjef er Sergio Francisco Recinos Rivera.

Se også

• Liste over verdens sentralbanker

Referanser

Eksterne lenker

• (es) Offisielt nettsted
• (en) Banco de Guatemala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons