Hohenzollern-Sigmaringen
Hohenzollern-Sigmaringen er den schwabiske linjen av huset Hohenzollern, som har forblitt katolsk. Hohenzollernslekten delte seg i begynnelsen av det 13. århundre i en schwabisk og en frankisk linje, hvorav den siste senere kom til å herske over Brandenburg og Preussen.
I 1576 delte den schwabiske linje seg videre i linjene Hohenzollern-Hechingen og Hohenzollern-Sigmaringen. Linjen Hechingen døde ut i 1869, mens linjen Hohenzollern-Sigmaringen fremdeles eksisterer. Stamslottet Sigmaringen troner over byen av samme navn.
Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen (i dag i Baden-Württemberg) ble 1849 innlemmet i Preussen, men familien Hohenzollern-Sigmaringen fortsatte å spille en betydningsfull rolle. Slekten ervervet den rumenske tronen, som den hadde mellom 1866 og 1946.
Grever av Hohenzollern-Sigmaringen, 1576-1623
- Karl II. (1576–1606)
- Johann (1606–1623)
Fyrster av Hohenzollern-Sigmaringen, 1623-1849
- Johann (1623–1638)
- Meinrad I. (1638–1681)
- Maximilian (1681–1689)
- Meinrad II. (1689–1715)
- Joseph Franz Ernst (1715–1769)
- Karl Friedrich (1769–1785)
- Anton (1785–1831)
- Karl (1831–1848)
- Karl Anton (1848–1849) (far til kong Carol I.)
Fyrster av huset Hohenzollern-Sigmaringen og Hohenzollern etter anneksjonen av Hohenzollern-Sigmaringen
- Karl Anton (1849–1885) (ble fyrste av Hohenzollern etter den siste fyrsten av Hohenzollern-Hechingens død i 1869)
- Leopold (1835–1905)
- Wilhelm (1905–1927)
- Friedrich (1927–1965)
- Friedrich Wilhelm (1965–)
