Hval kirke

OmrådeRingerikePlasseringHallingbyBispedømmeTunsberg bispedømmeProstiRingerike prostiFellesrådRingerike kirkelige fellesrådSognHval, Viker og Nes menighetByggeår1862^[1]Endringer1902, 1924, 1962KirkegårdJa, med leggplassArkitekturPeriodeEmpire^[2]ArkitektChristian Heinrich GroschTeknikkLaftByggematerialeFurutømmerTakrytterJa, kvadratisk med hjelmSkipEnskipet oktogonal sentralkirkeKirkerommetAlterAltertavlen er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen»DiverseKirken ble innviet 1. oktober 1862 og har ca. 250 sitteplasserBeliggenhet
Hval kirke
60°16′04″N 10°10′28″ØHval kirke på Commons

Hval kirke er en enskipet oktogonal sentralkirke i laftet tømmer fra 1862 og ligger på Hallingby i Ytre Ådal,^[1] i Ringerike kommune, Buskerud. Kirken var sognekirke i Ådal prestegjeld, men da prestegjeldene ble nedlagt i Norge på begynnelsen av 2000-tallet ble Hval kirke en del av Hval, Viker og Nes menighet i Ringerike prosti.

Byggverket er i tømmer og har 250 plasser. Kirken ble innviet av biskop Bugge 1. oktober 1862.^[3]

Kirkehistorie

På Hvalshaugen ved Hval gård i Ytre Ådal, et lite stykke nord for dagens kirke, har det trolig stått ei (kanskje to) stavkirker i middelalderen. Om denne eller disse kirkene vet man nærmest ingen ting i dag, men en omtales som «gamle Hval kirke» i sorenskriver (i Ringerike og Hallingdal) Christian M. Palludans beretning av 1744. På denne tiden må stavkirken åpenbart ha vært borte, for i 1740 skriver fogden i Ringerike og Hallingdal, Ivar Madsen Wiel, følgende:

«Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.»

Stavkirken på Hval må har vært et anneks under Viker kirke, som tradisjonelt var den viktigste kirken i Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i Ytre Ådal derfor ha reist den lange veien til enten Viker (ca. 22 km) eller Norderhov kirke for å gå i kirken. Av prestens manntall for 1664 kan man imidlertid se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i Ådal, hvorav 72 menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå langs vestsiden av Ådalselva. Avfolkningen skyldes trolig svartedauden i 1349–1350. Det er imidlertid usikkert om stavkirken ble stående tom etter dette eller om det kanskje var reformasjonen i 1536 som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.

Da Ådal ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon i 1857 ble naturlig nok Viker sognekirke, men etter at nye Hval kirke sto klar på Hasalhaugen ved Hallingby 1. oktober 1862 tok etter hvert denne over som sete for sognepresten i gjeldet. Det har den vært siden.

Bygningshistorie

Hval kirke er bygget etter de samme tegninger som Nes kirke på Nes i Ådal, opprinnelig tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kirken er oppført som en enskipet oktogonal sentralkirke i laftet tømmer og har oktogonalt telttak som bærer en takrytter som understøttes av fire stolper fra gulvet i skipet. Klokkestua er betydelig lavere enn ved Nes kirke. I øst har skipet et smalere kortilbygg med samme vegghøyde, og i vest et våpenhus som også har samme vegghøyde. Både koret og våpenhuset har sadeltak. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brutte østhjørner og telttak.

Byggkostnadene var 3000 daler.^[3]

Opprinnelig hadde kirken synlige tømmervegger utvendig. I 1902 ble imidlertid veggene avstivet med strekkfisker og utvendig kledt med hvilmalt stående panel. Kirken ble restaurert i 1924, samtidig som et nytt gravkapell i bindingsverk ble oppført og innviet i 1925. Under restaureringen ble det innvendige malte tømmerveggene kledt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelen ble deretter tapetsert og malt. I 1962 ble kirka dessuten utvidet mot øst.

Interiør og inventar

Altertavlen er en kopi av «Oppstandelsen» malt av Adolph Tidemand 1871 (originalen befinner seg i Bragernes kirke i Drammen), gitt i gave av stortingsmann David Swensen fra Skollerud. Kirken er utstyrt med to kirkeklokker, begge støpt av J. Warner & Sons i London, henholdsvis i 1857 og 1861. Orgelet ble bygget av Filthvett orgelbyggeri i Oslo i 1882 og hadde 9 stemmer.

Referanser

Kilder

• Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 553. ISBN 82-7527-022-7. 

Eksterne lenker

• (no) «Hval kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Hval kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.