Inge Johansen : Liv og virke, Verv, Heder, Bibliografi Wikipedia, den frie encyklopedi

Inge Johansen

Inge Johansen
Født		Inge Johannes Tjernes Johansen 21. mai 1928 Gjerpen
Død		5. des. 2018^[1] (90 år)
Beskjeftigelse		Ingeniør
Embete		Rektor ved NTH (1976–1984)
Utdannet ved		Norges tekniske høgskole (–1952)
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Utmerkelser		Kommandør av St. Olavs Orden

Inge Johannes Tjernes Johansen (født 21. mai 1928 i Gjerpen, nå Skien, død 5. desember 2018^[2]) var en norsk sivilingeniør og professor på Norges tekniske høgskole (NTH). Han var rektor ved NTH i perioden 1976–1984 og styreformann i Statoil fra 1984 til 1988.

Liv og virke

Bakgrunn, utdannelse

Inge Johansen ble født i Gjerpen; faren var elektriker og moren husmor.

Han tok eksamen på Norges tekniske høgskole (NTH, senere NTNU), Elektroteknisk avdeling, linjen for sterkstrømteknikk i 1952 og i 1957 tok han doktorgraden på avhandlingen En undersøkelse av vandrebølgers inntrengning i transformatorviklinger, spesielt med henblikk på den rolle viklingens induktive kopling spiller.

Karriere

Etter å ha fullført sivilingeniørutdanningen var han knyttet til NTH som vitenskapelig assistent og høgskolestipendiat til 1955. Deretter arbeidet han som transformatorkonstruktør og utviklingsingeniør ved ⅍ Per Kure, Oslo og ASEA i Sverige i to år. Fra 1959 var han «visiting lecturer» ved Carnegie Institute of Technology og Massachusetts Institute of Technology. Fra 1959 til 1985 var han professor ved NTH i høyspenningsteknologi. Som elkraftprofessor var han instrumentell i å samle tre institutter innen elkraft til Institutt for elkraftteknikk, som også er dagens navn på instituttet^[3]. I 1976-1984 var han rektor ved NTH og var deretter administrerende direktør i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd i 1985–1989. I 1990–1995 var han professor II ved NTH.

Han var styreformann i Statoil fra 1984 til 1988. Dette var en periode da teknologiutviklingen i landet var stor, og olje- og gassnæringen var i sterk vekst. Johansens kompetanse innenfor hele energifeltet var viktig for energinasjonen Norge og den omstillingen landet trengte. Han tok også initiativ til å fremme bedriftsetableringer og fikk sammen med partnere i Trondheim kommune, Vassdrags- og Havnelaboratoriet og Distriktenes Utviklingsfond etablert Trondheims første innovasjonsmiljø, ASEV (AS Etablerings- og Virksomhetsutvikling)^[3].

Johansen har bistått i arbeidet med opprettelsen av Kathmandu University i Nepal, og hvor en egen bygning er oppkalt etter ham - Prof. Inge Johansen Engineering Block.^[4]^[5]

Verv

Medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) fra 1964
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1971
Rektor ved NTH 1976–1984
Nestformann og formann i Interimsstyret for Universitetet I Trondheim (UNIT) fra 1978 til 1984
Styreformann i Statoil 1984–1988
Ledamot i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA) fra 1986
Examiner on OECDs Rewiew of National Science and Technology Policy (in Denmark) 1986-87
Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) 1990-99

Heder

Kommandør av St. Olavs Orden for innsats for teknisk forskning og undervisning i Norge (1981)

Bibliografi

Energi og Etikk -Etiske perspektiver på elforsyning, Forlaget Press 2006

Referanser

^ verkets språk bokmål, www.universitetsavisa.no, besøkt 5. desember 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Solveig, Mikkelsen (5. desember 2018). «Tidligere NTH-rektor Inge Johansen er død». Universitetsavisa. Arkivert fra originalen 5. desember 2018. Besøkt 5. desember 2018.
^ ^a ^b Bovim, Gunnar; Øien, Geir; Midtgård, Ole-Morten (15. desember 2018). «Minneord for Inge Johansen». Universitetsavisa. Arkivert fra originalen 17. desember 2018. Besøkt 17. desember 2018.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2012. Besøkt 22. september 2010.
^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2010. Besøkt 22. september 2010.