Jan de Baen
Haarlem, De forente Nederlandene
Haag, De forente Nederlandene
Jan de Baen på Commons
Jan de Baen (født 20. februar 1633, død 1702, begravet 8. mars[3]) var en nederlandsk portrettmaler som levde i den nederlandske gullalderen. Han var elev av maleren Jacob Adriaensz Backer i Amsterdam fra 1645 til 1648.[3] De Baen arbeidet for Karl II av England i hans eksilperiode og fra 1660 til sin død levde og arbeidet han i Haag. Maleriene hans var populære i samtiden og han utførte portretter av flere kjente personer.[4]
Jan de Baen ble født i Haarlem. Foreldrene døde da han var barn og han flyttet derfor til onkelen Hinderk Pyman (eller Piemans) som bodde i Emden. Jan de Baen fikk sin første undervisning av onkelen som selv var maler. I årene 1645 til 1648 bodde De Baen i Amsterdam hvor han var elev av maleren Jacob Adriaensz Backer.
Etter endt utdanning arbeidet han for Karl IIs eksilhoff,[4] men etter restaurasjonen i 1660 fulgte han ikke sin beskytter til hjemlandet, men flyttet i stedet til Haag hvor han levde som portrettmaler resten av livet.
Han fikk invitasjon fra Fredrik Vilhelm av Brandenburg hvor han ble spurt om han ville arbeide ved hoffet hans i Berlin, men De Baen takket nei.
Han var lærer for sønnen Jacobus de Baen og elevene Johann Friedrich Bodecker, Denys Godijn, Hendrik van Limborch, Nicolaes van Ravesteyn, Petro van Rijs, Jan van Sweel og Johannes Vollevens.[3]
Portrettene var populære[4] og han malte blant andre Cornelis de Witt, Johan de Witt, storhertugen av Toscana og Vilhelm III av England. I tillegg til portretter utførte han også historie-og sjangermalerier.
Han døde i Haag rundt sin 69-års fødselsdag.
Referanser
- ^ https://museum.stanford.edu/about/press-releases/cantor-arts-center-exhibition-presents-exquisite-dutch-golden-age-prints.
- ^ Johan de Witt (1625–72), raadpensionaris van Holland, Arkivert 9. juni 2011 hos Wayback Machine. Rijksmuseum Amsterdam
- ^ a b c Jan de Baen i RDKs database
- ^ a b c Oppslag: Bados - Baeyer. Meyers Konversations-Lexikon. Bibliographisches Institut. 1885–1892
