Kommunevåpen i Norge

Lauvingskniver
Furutre
En skålvekt som symbol for loven
Kommunevåpen har ofte motiv fra tradisjonelle primærnæringer, lokalt dyreliv og planteliv, eller lokal historie. Her tre lauvkniver fra Vik, et furutre fra Beiarn og en skålvekt som symbol for lov og rett, fra Eidsvoll.

Kommunevåpnene i Norge er merker som blir brukt av kommuner som kjennetegn og symbol. Mange byer fikk tidlig byvåpen, og landkommuner og fylkeskommuner særlig fra 1960-årene. De fleste norske kommunevåpen fra nyere tid er heraldiske våpen med enkle figurer (én eller flere) i et skjold, uten noe tillegg utenfor skjoldet. De følger heraldisk tradisjon og er uten perpektiv, skygge eller fargenyanser, og stilen omtales som «flatestilen».[1] Mange av de større byene har over skjoldet en borgkrone, som er dannet av en ringmur mellom borgtårn. Noen få kommuner bruker varianter av eldre bysegl eller liknende som kommunevåpen, selv om de ikke er våpen i heraldisk forstand.

Fra 1898 til 2018 ble kommunevåpen godkjent av kongen i statsråd, fra 1930-årene etter innstilling fra Riksarkivet. Etter 2018 bestemmer kommunene dette selv.[2]

Historikk

Det gamle byvåpenet til Hønefoss, med murkrone på toppen av skjoldet. Motivet er for detaljert til at det kunne ha blitt godkjent etter regelverket for kommunevåpen før 2018.

Norske byvåpen med figurer satt inn i en skjoldform er ikke påvist før reformasjonen, men enkelte bysegl er senere blitt forenklet og har fått farger. Slike merker blir fremdeles brukt som kommunevåpen i Bergen, Oslo, Trondheim og Halden. Trondheim har innpasset seglets motiver i et skjold. Flere gamle bysegl har figurer som senere er fargelagt, forenklet og anbrakt i våpenskjold, for eksempel Drammen, Fredrikstad, Kongsberg, Sarpsborg, Skien og Stavanger. Byvåpen ble tidlig gitt eller bekreftet av kongene, blant annet for Kristiansand i 1643, Halden i 1665, Kristiansund og Molde i 1742, Risør i 1891, Holmestrand og Lillehammer i 1898, Hønefoss i 1902 og Porsgrunn i 1905. Disse våpnene følger ikke heraldisk tradisjon og kan ha flere farger og figurer, blant annet med naturalistiske motiver fra sjø og land.

I 1930-årene førte utgivelsen av en oversikt over norske kommunevåpen til at mange kommuner forserte arbeidet med å skaffe seg kommunevåpen. Det ble da innført strengere krav om at våpnene skulle ha en enkel heraldisk form. Dels ut fra praktiske behov for å ha våpen som moderne kjennetegn, dels ut fra tidsaktuell stilsans og dels på bakgrunn av heraldikken fra middelalderen. Dette ble gjort etter initiativ fra fagfolk i Riksarkivet, særlig av førstearkivar Hallvard Trætteberg. Han begrunnet den nye retningen i flere faglige artikler gjennom 1930-årene, og han sto også for forenklingen og nytegningen av Norges riksvåpen i 1937.

Den norske regjeringen godtok at Riksarkivet begynte å stille de nye strenge kravene for å godkjenne kommunevåpen i kongelig resolusjon. Mange kommuner var kritiske og ville ikke legge seg under slik styring. Det finnes derfor flere kommunevåpen som er tatt i bruk uten godkjenning fra Riksarkivet og uten kongelig resolusjon, blant annet Møre og Romsdal fylkeskommune, Asker, Meldal, Ullensaker og Vennesla. Kravet om enkel heraldisk form har likevel vært hovedregelen helt frem til 2018. Gjennom sist halvdel av 1900-tallet ble det lagd stadig flere nye kommunevåpen, foreslått av kommunene, godkjent av Riksarkivet og vedtatt ved kongelig resolusjon. Særlig fra 1970-årene og utover fikk herredskommunene egne kommunevåpen. Resultatet er at det i dag er i bruk flere våpenskjold i Norge enn noen gang tidligere.

Sammenslåing av kommuner med ulike våpen førte til endringer i kommunevåpnene. Noen steder ble ett av våpnene ført videre etter sammenslåingen, som Hortens gamle våpen etter sammenslåing med Borre. Andre ganger har nye kommuner fått helt nye våpen etter sammenslåing, slik som Larvik etter sammenslåingen i 1988 med Brunlanes, Hedrum, Stavern og Tjølling, hvorav de fleste hadde egne kommunevåpen. En annet løsning ble valgt da kommunen Ølen ble slått sammen med Vindafjord. Den nye kommunen overtok motivet fra våpenet til Ølen, men byttet til fargene i våpenet til Vindafjord. Å kombinere våpenfigurene til flere kommuner i ett og samme skjold ville som regel ikke ha blitt godkjent av Riksarkivet før 2018, siden hovedregelen var å ha bare ett figurmotiv (eller flere av samme) i et kommunevåpen. Riksarkivet ved Hallvard Trætteberg brøt imidlertid selv med denne regelen da de i 1966 foreslo og fikk vedtatt nye våpen for Sarpsborg og Fredrikstad. Begge byer fikk både borg og bjørn i samme skjold, siden begge var arvtakere etter middelalderbyen Borg. Bjørnen var våpenmerket til Alv Erlingssøn, som i 1285 fikk tittelen jarl (eller greve) av Sarpsborg. Våler i Østfold fikk i 1986 et kløvd våpen, med skjoldet delt loddrett. Dette var våpenet til adelsslekten Bolt fra Våler. Flere kommuner valgte å bruke våpen som hadde tilhørt lokale adelsslekter i middelalderem, som Sørum i Akershus.

Fastsettelse

Fra 1930-årene til 2018 kunne ikke kommunevåpen endelig vedtas av kommunen selv, men det vanlige var å søke om fastsettelse ved kongelig resolusjon. Forslag til kommunevåpen fra kommunestyret ble da sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som la saken frem for Riksarkivet til vurdering. Et vilkår for å få godkjenning var at våpenet fulgte de heraldiske reglene som Riksarkivet hadde praktisert siden slutten av 1930-årene. Disse reglene var strengere enn de hadde vært frem til 1930, og strengere enn reglene i de fleste andre land. Disse reglene ble ikke fulgt i byvåpen godkjent for Lillehammer (1898), Horten (1907) og Kongsberg (1926).

Kjernen i de nå underkjente norske reglene var kravet til enkel utforming. Våpen skulle normalt bare ha ett figurmotiv, én farge (rød, blå, svart eller grønn) og ett metall (sølv eller gull). Figurene i våpnene skulle være generelle og ikke avbilde bestemte ting, bygninger, personer eller liknende. Det skulle være mulig å lage et bilde av figurene i rene fargeflater, uten perspektiv og skyggelegging, slik at figurene kunne gjenkjennes bare ut fra silhuetten. Farger og figurer skulle være stiliserte, slik at våpenet var klart og tydelig på avstand og i lite format. Våpenet var definert ikke i form av en tegning, men av en kort beskrivelse eller blasonering.

Nye kommunevåpen skal fremdeles være ulik andre våpen som de ellers lett kan forveksles med. Vedtak ved kongelig resolusjon ble gjort i form av en blasonering, for eksempel «På gull bunn en oppvoksende sort bondestridsøks» for Telemark fylkeskommune i 1970. Med vedtaket fulgte også en godkjent tegning av våpenet i skjold og flagg som eksempel på riktig heraldisk avbildning. Men tegningen var ikke definisjonen av våpenet - det kunne fremstilles på mange ulike måter, så lenge det entydig svarte ti blasoneringen. Eksempelvis er Norges riksvåpen heraldisk korrekt i alle offisielle utgaver siden 1844, både de som kom i 1905, 1937 og senest i Stortingets versjon fra 2016.

Etter utenlandsk skikk brukte byer i Norge ofte en borgkrone på øvre skjoldkant, men den inngikk ikke i blasoneringen som definerte våpenet ved kongelig resolusjon.

Under følger et galleri over kommunevåpen i Norge som er i bruk i dag. For kommunevåpen brukt av tidligere norske kommuner, se tidligere kommunevåpen i Norge.


Svalbard

Longyearbyen lokalstyre er ikke formelt en kommune, men har våpen som benyttes på tilsvarende måte som norske kommuner benytter kommunevåpen.

  • 2100 Longyearbyen Mørk fjellside som skal symbolisere den lange mørketiden og svart strek symboliserer gruvegang.
    2100 Longyearbyen Mørk fjellside som skal symbolisere den lange mørketiden og svart strek symboliserer gruvegang.


Kommunevåpen i Finnmark

  • Kommunevåpen i Finnmark fylke
  • 5601 Alta I blått en sølv spydspiss [3] Symboliserer både Komsakulturen og gjennom likhet til minebor, bergverksdrift.
    5601 Alta
    I blått en sølv spydspiss [3] Symboliserer både Komsakulturen og gjennom likhet til minebor, bergverksdrift.
  • 5630 Berlevåg Delt av gull og blått ved flammesnitt [4] Forestiller havet og bølger mot stranden. Symboliserer avhengighet av havet.
    5630 Berlevåg
    Delt av gull og blått ved flammesnitt [4] Forestiller havet og bølger mot stranden. Symboliserer avhengighet av havet.
  • 5632 Båtsfjord I blått en sølv fiskekrok [5] Utforming inspirert av arkeologiske funn fra yngre steinalder gjort ved Hamningberg. Symboliserer fiske (og fiskeindustriens) betydning.
    5632 Båtsfjord
    I blått en sølv fiskekrok [5] Utforming inspirert av arkeologiske funn fra yngre steinalder gjort ved Hamningberg. Symboliserer fiske (og fiskeindustriens) betydning.
  • 5626 Gamvik I rødt tre skråstilte gull garnnåler [6] Redskap for bøting av garn.
    5626 Gamvik
    I rødt tre skråstilte gull garnnåler [6] Redskap for bøting av garn.
  • 5603 Hammerfest En sølv isbjørn mot en rød bakgrunn. Symboliserer ishavsfangstens historiske betydning
    5603 Hammerfest
    En sølv isbjørn mot en rød bakgrunn. Symboliserer ishavsfangstens historiske betydning
  • 5616 Hasvik I blått en oppflyvende sølv måke [7] Måse er en svært vanlig fugl i området.
    5616 Hasvik
    I blått en oppflyvende sølv måke [7] Måse er en svært vanlig fugl i området.
  • 5610 Karasjok I rødt tre femtungede gull flammer, 2-1 [8] Bålet er samlingspunkt i livet på vidda. Tre bål symboliserer fellesskap mellom personer med samisk, finsk og norsk opphav.
    5610 Karasjok
    I rødt tre femtungede gull flammer, 2-1 [8] Bålet er samlingspunkt i livet på vidda. Tre bål symboliserer fellesskap mellom personer med samisk, finsk og norsk opphav.
  • 5612 Kautokeino I blått en gull lavvo [9] Lavvo er valg som symbol på samisk kultur.
    5612 Kautokeino
    I blått en gull lavvo [9] Lavvo er valg som symbol på samisk kultur.
  • 5624 Lebesby Delt av gull og svart ved tredobbelt tindesnitt med to tinder [10] Illustrerer fjellformasjonen Finnkjerka vest på Nordkinnhalvøya ved innseilingen til Kjøllefjord.
    5624 Lebesby
    Delt av gull og svart ved tredobbelt tindesnitt med to tinder [10] Illustrerer fjellformasjonen Finnkjerka vest på Nordkinnhalvøya ved innseilingen til Kjøllefjord.
  • 5614 Loppa Svart skarv mot gull bakgrunn. Fuglearten assosieres med fiskeri.
    5614 Loppa
    Svart skarv mot gull bakgrunn. Fuglearten assosieres med fiskeri.
  • 5618 Måsøy I rødt en gull klepp skrått oppad [11] Redskapet klepp viser tilknytning til fiskeri.
    5618 Måsøy
    I rødt en gull klepp skrått oppad [11] Redskapet klepp viser tilknytning til fiskeri.
  • 5636 Nesseby I rødt en opprett gull molteplante [12] Multer er vanlig kommunen.
    5636 Nesseby
    I rødt en opprett gull molteplante [12] Multer er vanlig kommunen.
  • 5620 Nordkapp Delt av gull og rødt ved enkelt venstre trappesnitt [13] Stilisering av klippen i Nordkapp-profilen.
    5620 Nordkapp
    Delt av gull og rødt ved enkelt venstre trappesnitt [13] Stilisering av klippen i Nordkapp-profilen.
  • 5622 Porsanger På rød bunn tre springende sølv rein [14] Reindriftens betydning for kommunen.
    5622 Porsanger
    På rød bunn tre springende sølv rein [14] Reindriftens betydning for kommunen.
  • 5605 Sør-Varanger Skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt [15] Tretallsymbolikk for møte mellom 3 folkeslag, 3 riker (Norge, Finland og Russland), 3 næringer (landbruk, bergverk og fiske) og 3 grenseelver (Jakobselv, Pasvikelva og Neidenelva).[16]
    5605 Sør-Varanger
    Skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt [15] Tretallsymbolikk for møte mellom 3 folkeslag, 3 riker (Norge, Finland og Russland), 3 næringer (landbruk, bergverk og fiske) og 3 grenseelver (Jakobselv, Pasvikelva og Neidenelva).[16]
  • 5628 Tana I rødt tre gull båter [17] Symboliserer elvebåters betydning som framkomstmiddel på Tana og fredelig sameksistens mellom tre folkeslag.[18]
    5628 Tana
    I rødt tre gull båter [17] Symboliserer elvebåters betydning som framkomstmiddel på Tana og fredelig sameksistens mellom tre folkeslag.[18]
  • 5607 Vadsø På rød bunn et sølv reinbukkhode [19] Reinsdyr er symbol for fylket ettersom Vadsø har vært fylkets administrasjonssentrum.[20]
    5607 Vadsø
    På rød bunn et sølv reinbukkhode [19] Reinsdyr er symbol for fylket ettersom Vadsø har vært fylkets administrasjonssentrum.[20]
  • 5634 Vardø Oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant samt en bord rundt i nasjonalfargene, med svart skrift står Vardøensis insignia urbis. Cedant tenebræ soli på latin («Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen») og årstallet da byen fikk kjøpstadsprivilegier 1787. Våpenet ble tegnet til byens hundreårsjubileum i 1887.[21]
    5634 Vardø
    Oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant samt en bord rundt i nasjonalfargene, med svart skrift står Vardøensis insignia urbis. Cedant tenebræ soli på latin («Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen») og årstallet da byen fikk kjøpstadsprivilegier 1787. Våpenet ble tegnet til byens hundreårsjubileum i 1887.[21]

Kommunevåpen i Troms

  • 5532 Balsfjord I rødt en gull plog [22] Symboliserer jordbrukets betydning.
    5532 Balsfjord
    I rødt en gull plog [22] Symboliserer jordbrukets betydning.
  • 5520 Bardu Svart gående jerv mot gull bakgrunn.[23] Fast stamme av jerv i skog- og fjellområdene.
    5520 Bardu
    Svart gående jerv mot gull bakgrunn.[23] Fast stamme av jerv i skog- og fjellområdene.
  • 5528 Dyrøy I blått en stående sølv rev [24] Norges første platinarev ble registrert i kommunen i 1933.
    5528 Dyrøy
    I blått en stående sølv rev [24] Norges første platinarev ble registrert i kommunen i 1933.
  • 5516 Gratangen I blått en innbøyd sølv sparre [25] skal gi assosiasjoner både til bølgetopper og spisse fjell.[26]
    5516 Gratangen
    I blått en innbøyd sølv sparre [25] skal gi assosiasjoner både til bølgetopper og spisse fjell.[26]
  • 5503 Harstad To bølgede sølv bjelker på blå bunn [27] Viser tilknytning til sjø og hav.[28]
    5503 Harstad
    To bølgede sølv bjelker på blå bunn [27] Viser tilknytning til sjø og hav.[28]
  • 5514 Ibestad I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer [29] Motiv fra hjulkors fra grav trolig fra 1200-tallet.
    5514 Ibestad
    I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer [29] Motiv fra hjulkors fra grav trolig fra 1200-tallet.
  • 5534 Karlsøy Koloni av havørn som viser betydning av fisk og fiskerinæringen.[30]
    5534 Karlsøy
    Koloni av havørn som viser betydning av fisk og fiskerinæringen.[30]
  • 5510 Kvæfjord I grønt en gull jordbærplante [31] viser betydning av jordbruk.
    5510 Kvæfjord
    I grønt en gull jordbærplante [31] viser betydning av jordbruk.
  • 5546 Kvænangen I sølv en blå blåklokkeplante [32] Symboliserer at folket klarer i likhet med blåklokka klarer seg på karrig grunn, samt tre stammers møte.
    5546 Kvænangen
    I sølv en blå blåklokkeplante [32] Symboliserer at folket klarer i likhet med blåklokka klarer seg på karrig grunn, samt tre stammers møte.
  • 5540 Kåfjord I rødt en sølv rokk [33] gjenspeiler husflid og tradisjon.[34]
    5540 Kåfjord
    I rødt en sølv rokk [33] gjenspeiler husflid og tradisjon.[34]
  • 5518 Lavangen I rødt tre gull bjørkeblad forent i trepass [35] Henspiller på kommunenavnet (Lauf'angr) og de tre stammers møte.[36]
    5518 Lavangen
    I rødt tre gull bjørkeblad forent i trepass [35] Henspiller på kommunenavnet (Lauf'angr) og de tre stammers møte.[36]
  • 5536 Lyngen I sølv en oppreist svart hest med hodet vendt bakover [37] Viser hesterasen lyngshest
    5536 Lyngen
    I sølv en oppreist svart hest med hodet vendt bakover [37] Viser hesterasen lyngshest
  • 5524 Målselv I grønt en sølv spiss, skråstilt venstre høyre, dannet ved bølgesnitt [38] Stilisering av Målselva
    5524 Målselv
    I grønt en sølv spiss, skråstilt venstre høyre, dannet ved bølgesnitt [38] Stilisering av Målselva
  • 5544 Nordreisa I grønt to adosserte sølv lakser. [39] Laksefiske
    5544 Nordreisa
    I grønt to adosserte sølv lakser. [39] Laksefiske
  • 5522 Salangen I blått en skråstilt sølv sel [40] Henspeiler på kommunenavnet som betyr "selfjorden".
    5522 Salangen
    I blått en skråstilt sølv sel [40] Henspeiler på kommunenavnet som betyr "selfjorden".
  • 5530 Senja Grønt nordlys i bevegelse på himmelen over et av de mest kjente fjellene på Senja, Okshornan[41]
    5530 Senja
    Grønt nordlys i bevegelse på himmelen over et av de mest kjente fjellene på Senja, Okshornan[41]
  • 5542 Skjervøy I sølv et svart skarvehode [42] Storskarven er en vanlig fugleart i kystkommunen.
    5542 Skjervøy
    I sølv et svart skarvehode [42] Storskarven er en vanlig fugleart i kystkommunen.
  • 5538 Storfjord I rødt tre gull valmuer stilt i trepass [43] Tre læstadiusvalmuer symboliserer tre stammers møte felles grense mellom tre land
    5538 Storfjord
    I rødt tre gull valmuer stilt i trepass [43] Tre læstadiusvalmuer symboliserer tre stammers møte felles grense mellom tre land
  • 5526 Sørreisa I rødt 3 seksoddete gull stjerner, to over en. [44] Motivet er fra lensmannssegl fra 1700-tallet. Stjernene symboliserer vilje, visdom og kjærlighet.
    5526 Sørreisa
    I rødt 3 seksoddete gull stjerner, to over en. [44] Motivet er fra lensmannssegl fra 1700-tallet. Stjernene symboliserer vilje, visdom og kjærlighet.
  • 5512 Tjeldsund I sølv et blått antoniuskors [45] Symboliserer Tjeldsundet og Ramsundet som møtes knytter fastlandssiden, Tjeldøya og Hinnøysiden.
    5512 Tjeldsund
    I sølv et blått antoniuskors [45] Symboliserer Tjeldsundet og Ramsundet som møtes knytter fastlandssiden, Tjeldøya og Hinnøysiden.
  • 5501 Tromsø I blått en gående sølv rein [46] Reinsdyr som symbol på Nord-Norge ettersom byen er landsdelens hovedstad.
    5501 Tromsø
    I blått en gående sølv rein [46] Reinsdyr som symbol på Nord-Norge ettersom byen er landsdelens hovedstad.

Kommunevåpen i Nordland

  • 1820 Alstahaug I sølv en blå bjelke dannet ved taggesnitt [47] Viser til fjellformasjonen Sju søstre med speilbilde
    1820 Alstahaug
    I sølv en blå bjelke dannet ved taggesnitt [47] Viser til fjellformasjonen Sju søstre med speilbilde
  • 1871 Andøy Delt av blått og sølv ved virvelsnitt mot venstre [48] Symboliserer tilknytning til havet
    1871 Andøy
    Delt av blått og sølv ved virvelsnitt mot venstre [48] Symboliserer tilknytning til havet
  • 1839 Beiarn En furu i gull på grønn bunn [49] Henspiller på furuskogene i kommunen.
    1839 Beiarn
    En furu i gull på grønn bunn [49] Henspiller på furuskogene i kommunen.
  • 1811 Bindal I blått seks gull nagler i rosett [50] som symboliserer båtsøm og båtbyggertradisjon
    1811 Bindal
    I blått seks gull nagler i rosett [50] som symboliserer båtsøm og båtbyggertradisjon
  • 1804 Bodø På rød bunn en gull sol. Forestiller midnattsola
    1804 Bodø
    På rød bunn en gull sol. Forestiller midnattsola
  • 1813 Brønnøy I gull en svart seilingsgrind [51] som viser kommunens tilknytning til havet
    1813 Brønnøy
    I gull en svart seilingsgrind [51] som viser kommunens tilknytning til havet
  • 1867 Bø I svart en halv sølv båt med mast og råseil. [52] Inspirert av sagn om draugen med halve båt
    1867 Bø
    I svart en halv sølv båt med mast og råseil. [52] Inspirert av sagn om draugen med halve båt
  • 1827 Dønna Delt av gull og blått ved virvelsnitt [53] ordspill på dønninger
    1827 Dønna
    Delt av gull og blått ved virvelsnitt [53] ordspill på dønninger
  • 1853 Evenes I rødt et sølv hjul [54] navet henspiller på kommunen som kommunikasjonsknutepunkt
    1853 Evenes
    I rødt et sølv hjul [54] navet henspiller på kommunen som kommunikasjonsknutepunkt
  • 1841 Fauske I sølv en liggende rød båtmannsknute [55] symboliserer av at kommunen er handels­- og kommuni­kasjonsknutepunkt i Indre Salten
    1841 Fauske
    I sølv en liggende rød båtmannsknute [55] symboliserer av at kommunen er handels­- og kommuni­kasjonsknutepunkt i Indre Salten
  • 1859 Flakstad I blått en sølv tørnbolt [56] som symboliserer tilhold og trygghet for kystfolk
    1859 Flakstad
    I blått en sølv tørnbolt [56] som symboliserer tilhold og trygghet for kystfolk
  • 1838 Gildeskål I blått en sølv kalk [57] som symboliserer verdslig gilde og kirkelige handlinger
    1838 Gildeskål
    I blått en sølv kalk [57] som symboliserer verdslig gilde og kirkelige handlinger
  • 1825 Grane En springende blå laks mot sølv bakgrunn, laksefiske i hoveddalførene
    1825 Grane
    En springende blå laks mot sølv bakgrunn, laksefiske i hoveddalførene
  • 1866 Hadsel I blått fire gull ringer – 2,2 [58] og er et stilisert kart de fire øyer i kommunen, Hadseløya, Austvågøy, Hinnøya og Langøya.
    1866 Hadsel
    I blått fire gull ringer – 2,2 [58] og er et stilisert kart de fire øyer i kommunen, Hadseløya, Austvågøy, Hinnøya og Langøya.
  • 1875 Hamarøy to svaner, og er inspirert av en over 9000 gammel helleristning som finnes på dyreberget på Leiknes
    1875 Hamarøy
    to svaner, og er inspirert av en over 9000 gammel helleristning som finnes på dyreberget på Leiknes
  • 1826 Hattfjelldal Delt av sølv og grønt ved tindesnitt med en enkelt tinde [59] Stilisert tegning av fjellet Hatten.
    1826 Hattfjelldal
    Delt av sølv og grønt ved tindesnitt med en enkelt tinde [59] Stilisert tegning av fjellet Hatten.
  • 1832 Hemnes I blått en gull båtklammer [60] og viser til den tradisjonsrike båtbyggervirksomheten.
    1832 Hemnes
    I blått en gull båtklammer [60] og viser til den tradisjonsrike båtbyggervirksomheten.
  • 1818 Herøy I blått tre oppvoksende gull årer, den midterste nedsenket [61] og symboliserer båtmannskap
    1818 Herøy
    I blått tre oppvoksende gull årer, den midterste nedsenket [61] og symboliserer båtmannskap
  • 1822 Leirfjord I gull et grønt grenkors [62] og skal symbolisere jord- og skogbruk
    1822 Leirfjord
    I gull et grønt grenkors [62] og skal symbolisere jord- og skogbruk
  • 1834 Lurøy I gull en svart sjøvarde [63] symboliserer kyst og fiskeris betydning
    1834 Lurøy
    I gull en svart sjøvarde [63] symboliserer kyst og fiskeris betydning
  • 1851 Lødingen I rødt en femsløyfet gull valknute [64] og henspiller på kommunen som knutepunkt
    1851 Lødingen
    I rødt en femsløyfet gull valknute [64] og henspiller på kommunen som knutepunkt
  • 1837 Meløy I blått en gull valmueplante [65] og forestiller svartisvalmuen som vokser her.
    1837 Meløy
    I blått en gull valmueplante [65] og forestiller svartisvalmuen som vokser her.
  • 1874 Moskenes I blått en sølv spiral [66] illuderer Moskenesstraumen
    1874 Moskenes
    I blått en sølv spiral [66] illuderer Moskenesstraumen
  • 1806 Narvik Stetind på blå bakgrunn [67]
    1806 Narvik
    Stetind på blå bakgrunn [67]
  • 1828 Nesna Delt av gull og blått ved omvendt sparresnitt [68] er et stilistisk et nes
    1828 Nesna
    Delt av gull og blått ved omvendt sparresnitt [68] er et stilistisk et nes
  • 1833 Rana Venstre skrådelt av grønt og gull [69] Symboliserer kommunens skog og mineraler
    1833 Rana
    Venstre skrådelt av grønt og gull [69] Symboliserer kommunens skog og mineraler
  • 1836 Rødøy I sølv en liggende rød løve [70] henspiller på fjellet Rødøyløva i motiv- og fargevalg
    1836 Rødøy
    I sølv en liggende rød løve [70] henspiller på fjellet Rødøyløva i motiv- og fargevalg
  • 1856 Røst I sølv tre oppvoksende svarte skarver [71] inspirert av det gamle sagnet om skarvene på Utrøst
    1856 Røst
    I sølv tre oppvoksende svarte skarver [71] inspirert av det gamle sagnet om skarvene på Utrøst
  • 1840 Saltdal I rødt en gull rognekvist [72] rogn vokser i dalen, kan også være ordspill på at kommunesenteret heter Rognan.[73]
    1840 Saltdal
    I rødt en gull rognekvist [72] rogn vokser i dalen, kan også være ordspill på at kommunesenteret heter Rognan.[73]
  • 1870 Sortland I blått en gull borg med tre tårn uten krenelering [74] Sortland som Vesterålens «port» både landveien og sjøveien.
    1870 Sortland
    I blått en gull borg med tre tårn uten krenelering [74] Sortland som Vesterålens «port» både landveien og sjøveien.
  • 1848 Steigen I gull tre svarte øksehoder i skrå rekke [75] gjenspeiler tilknytningen til vikingtiden og sammenslåingen av Nordfold, Leiranger og Steigen i 1964[76]
    1848 Steigen
    I gull tre svarte øksehoder i skrå rekke [75] gjenspeiler tilknytningen til vikingtiden og sammenslåingen av Nordfold, Leiranger og Steigen i 1964[76]
  • 1812 Sømna I rødt tre sølv kløverblad forent i trepass [77] og er et symbol på jordbruk
    1812 Sømna
    I rødt tre sølv kløverblad forent i trepass [77] og er et symbol på jordbruk
  • 1845 Sørfold I blått et sølv turbinhjul [78] og symboliserer vannkraft
    1845 Sørfold
    I blått et sølv turbinhjul [78] og symboliserer vannkraft
  • 1835 Træna I rødt tre gull angler, 2-1 [79] symboliserer fiske, og har 9000 år gamle angler funnet i Kirkhelleren som motiv
    1835 Træna
    I rødt tre gull angler, 2-1 [79] symboliserer fiske, og har 9000 år gamle angler funnet i Kirkhelleren som motiv
  • 1824 Vefsn På svart bunn en sølv hane [80] Hanen var fra 1960 opprinnelig Mosjøens byvåpen, og skal symbolisere årvåkenhet og kamplyst.
    1824 Vefsn
    På svart bunn en sølv hane [80] Hanen var fra 1960 opprinnelig Mosjøens byvåpen, og skal symbolisere årvåkenhet og kamplyst.
  • 1815 Vega I rødt en gull øsekar [81] , gjenspeiler båt og sjø
    1815 Vega
    I rødt en gull øsekar [81] , gjenspeiler båt og sjø
  • 1860 Vestvågøy I blått to opprette og motstilte sølv tørrfisker [82] og er symbol på fiskeri
    1860 Vestvågøy
    I blått to opprette og motstilte sølv tørrfisker [82] og er symbol på fiskeri
  • 1816 Vevelstad I blått tre omvendte svevende sølv sparrer, 2-1 [83] symboliserer kommunenavnet med V for Vevelstad
    1816 Vevelstad
    I blått tre omvendte svevende sølv sparrer, 2-1 [83] symboliserer kommunenavnet med V for Vevelstad
  • 1857 Værøy I blått en sølv lundefugl [84] som er hekker i kommunen
    1857 Værøy
    I blått en sølv lundefugl [84] som er hekker i kommunen
  • 1865 Vågan På blå bunn en vertikalstillet fremadbøyd sølv torsk [85] og symboliserer fiske
    1865 Vågan
    På blå bunn en vertikalstillet fremadbøyd sølv torsk [85] og symboliserer fiske
  • 1868 Øksnes I gull to adosserte svarte angler [86] symboliserer fiske
    1868 Øksnes
    I gull to adosserte svarte angler [86] symboliserer fiske

Kommunevåpen i Trøndelag

  • 5049 Flatanger I grønt tre innbøyde sølv sparrer [87] og er en stilisering av båtbauger sett forfra
    5049 Flatanger
    I grønt tre innbøyde sølv sparrer [87] og er en stilisering av båtbauger sett forfra
  • 5036 Frosta I grønt et gull liljesepter [88] motivet er basert på Frostatingets middelaldersegl der kong Magnus Lagabøte satt med en liljestav i hånden
    5036 Frosta
    I grønt et gull liljesepter [88] motivet er basert på Frostatingets middelaldersegl der kong Magnus Lagabøte satt med en liljestav i hånden
  • 5014 Frøya I blått tre sølv angler i skrå rekke [89] og henspiller til fiskeri
    5014 Frøya
    I blått tre sølv angler i skrå rekke [89] og henspiller til fiskeri
  • 5045 Grong I sølv tre grønne trekanter, 1-1-1 [90] som illuderer grantrær og skogbruk
    5045 Grong
    I sølv tre grønne trekanter, 1-1-1 [90] som illuderer grantrær og skogbruk
  • 5055 Heim Hvit stjerneformet figur på blå bakgrunn. Motivet er inspirert av båter, spirende frø, kongleskjell, fiskeyngel, hav, spydspiss, spade, stjerne, spir, fjordsystemet og blomstring. Blåfargen symboliserer hav
    5055 Heim
    Hvit stjerneformet figur på blå bakgrunn. Motivet er inspirert av båter, spirende frø, kongleskjell, fiskeyngel, hav, spydspiss, spade, stjerne, spir, fjordsystemet og blomstring. Blåfargen symboliserer hav
  • 5056 Hitra I blått et sølv hjortehode [91] øya har en hjortestamme
    5056 Hitra
    I blått et sølv hjortehode [91] øya har en hjortestamme
  • 5026 Holtålen I rødt en stående sølv rype [92] kommunen egnet for rypejakt
    5026 Holtålen
    I rødt en stående sølv rype [92] kommunen egnet for rypejakt
  • 5046 Høylandet I grønt en oppflygende sølv svane [93] Sangsvaner holder til i kommunen
    5046 Høylandet
    I grønt en oppflygende sølv svane [93] Sangsvaner holder til i kommunen
  • 5053 Inderøy I rødt fire opprette gull flyndrer, 1-2-1 [94] og symboliserer fjordkultur og dessuten de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra
    5053 Inderøy
    I rødt fire opprette gull flyndrer, 1-2-1 [94] og symboliserer fjordkultur og dessuten de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra
  • 5054 Indre Fosen Blått med en innbøyd spiss i sølv som ender i et kløverblad og symboliserer samspill mellom sjø og land. Den blå fargen symboliserer Trondheimsfjorden, og det sølvfargede feltet kan både ses som en båtstavn eller skog
    5054 Indre Fosen
    Blått med en innbøyd spiss i sølv som ender i et kløverblad og symboliserer samspill mellom sjø og land. Den blå fargen symboliserer Trondheimsfjorden, og det sølvfargede feltet kan både ses som en båtstavn eller skog
  • 5052 Leka I rødt en vinget gull klo [95] motivet har sin bakgrunn i et (påstått) ørnerov av en 3 år gammel jente i 1932
    5052 Leka
    I rødt en vinget gull klo [95] motivet har sin bakgrunn i et (påstått) ørnerov av en 3 år gammel jente i 1932
  • 5037 Levanger På rød bunn en stående gull hest [96] og henspiller tidligere tiders handel med hester til Jämtland
    5037 Levanger
    På rød bunn en stående gull hest [96] og henspiller tidligere tiders handel med hester til Jämtland
  • 5042 Lierne I blått tre stående sølv ryper, to over en [97] Illustrerer småviltjakt av fjellryper som har sterke tradisjoner i kommunen. De tre rypene står for de tre bygdene Lierne består av: Tunnsjøen, Nordli og Sørli.
    5042 Lierne
    I blått tre stående sølv ryper, to over en [97] Illustrerer småviltjakt av fjellryper som har sterke tradisjoner i kommunen. De tre rypene står for de tre bygdene Lierne består av: Tunnsjøen, Nordli og Sørli.
  • 5031 Malvik I gull en svart tiur [98] og symboliserer natur og naturopplevelser
    5031 Malvik
    I gull en svart tiur [98] og symboliserer natur og naturopplevelser
  • 5028 Melhus På rød bunn – i gull, en knestående bueskytter [99] og viser vikinghøvdingen Einar Tambarskjelve som deltok i slaget ved Svolder.
    5028 Melhus
    På rød bunn – i gull, en knestående bueskytter [99] og viser vikinghøvdingen Einar Tambarskjelve som deltok i slaget ved Svolder.
  • 5034 Meråker I rødt en sølv vogn [100] og symboliserer bergverkets betydning
    5034 Meråker
    I rødt en sølv vogn [100] og symboliserer bergverkets betydning
  • 5027 Midtre Gauldal I grønt tre sølv kors samlet i form av et gaffelkors [101] og viser dalene som møtes i kommunen
    5027 Midtre Gauldal
    I grønt tre sølv kors samlet i form av et gaffelkors [101] og viser dalene som møtes i kommunen
  • 5007 Namsos På rød bunn et gull elghode [102] og viser til elgbestanden i området
    5007 Namsos
    På rød bunn et gull elghode [102] og viser til elgbestanden i området
  • 5044 Namsskogan I svart et gull elggevir [103]
    5044 Namsskogan
    I svart et gull elggevir [103]
  • 5060 Nærøysund En blå og en grønn bølge som er flettet inn i hverandre. Grønnfargen og blåfargen symboliserer land(-bruk) og hav(-bruk).[104]
    5060 Nærøysund
    En blå og en grønn bølge som er flettet inn i hverandre. Grønnfargen og blåfargen symboliserer land(-bruk) og hav(-bruk).[104]
  • 5021 Oppdal I blått tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors [105] og viser hvordan veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her og gjør bygda til knutepunkt
    5021 Oppdal
    I blått tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors [105] og viser hvordan veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her og gjør bygda til knutepunkt
  • 5059 Orkland Den grønne tinkturen i våpenet symboliserer jordbruk og skogbruk. Den sølvfargede bølgeformen symboliserer sjø, elv og vann. Tannhjulet i midten symboliserer gammel og ny industri, og inkluderer også havbruk.[106]
    5059 Orkland
    Den grønne tinkturen i våpenet symboliserer jordbruk og skogbruk. Den sølvfargede bølgeformen symboliserer sjø, elv og vann. Tannhjulet i midten symboliserer gammel og ny industri, og inkluderer også havbruk.[106]
  • 5020 Osen Blått dekket med sølv fiskegarn [107] som symboliserer fiskeri
    5020 Osen
    Blått dekket med sølv fiskegarn [107] som symboliserer fiskeri
  • 5047 Overhalla I gull sju røde kors som danner en sirkel [108] og er basert på et middelaldersegl
    5047 Overhalla
    I gull sju røde kors som danner en sirkel [108] og er basert på et middelaldersegl
  • 5022 Rennebu I gull ein svevande omvend raud gaffelkross [109] gjengir en stilisert utgave av Rennebu kirke
    5022 Rennebu
    I gull ein svevande omvend raud gaffelkross [109] gjengir en stilisert utgave av Rennebu kirke
  • 5061 Rindal I grønt en opprett gull klubbe [110] og symboliserer at formannskapslovenes far, John Neergaard, ble født i her
    5061 Rindal
    I grønt en opprett gull klubbe [110] og symboliserer at formannskapslovenes far, John Neergaard, ble født i her
  • 5025 Røros Kobber (venus-symbol) over korslagt bergjarn og feisel [111] symboliserer bergverksdrift og malmutvinning i Røros kobberverk
    5025 Røros
    Kobber (venus-symbol) over korslagt bergjarn og feisel [111] symboliserer bergverksdrift og malmutvinning i Røros kobberverk
  • 5043 Røyrvik I blått et korset sølv kors [112] inspirert av det sørsamiske solkorset i fra sørsamisk håndverkunst som symboliserer de fire himmelretningene.
    5043 Røyrvik
    I blått et korset sølv kors [112] inspirert av det sørsamiske solkorset i fra sørsamisk håndverkunst som symboliserer de fire himmelretningene.
  • 5032 Selbu I sølv 24 svarte spissruter samlet i tre rosetter, 2-1 [113] og viser selburoser
    5032 Selbu
    I sølv 24 svarte spissruter samlet i tre rosetter, 2-1 [113] og viser selburoser
  • 5029 Skaun Delt blått og sølv ved palisadesnitt [114] viser bautasteinene ved Børsøra
    5029 Skaun
    Delt blått og sølv ved palisadesnitt [114] viser bautasteinene ved Børsøra
  • 5041 Snåsa I blått en gull marisko [115] og er en orkidé som har stor utbredelse i kommunen
    5041 Snåsa
    I blått en gull marisko [115] og er en orkidé som har stor utbredelse i kommunen
  • 5006 Steinkjer I blått en sølv båt med råseil og toppseil. Viser en jekt ettersom jektefart og båtbygging var en viktig næring. Før år 2020 Verrans kommunevåpen[116]
    5006 Steinkjer
    I blått en sølv båt med råseil og toppseil. Viser en jekt ettersom jektefart og båtbygging var en viktig næring. Før år 2020 Verrans kommunevåpen[116]
  • 5035 Stjørdal I rødt en liggende gull lindorm [117] motivet bygger på et middelaldersegl fra 1344
    5035 Stjørdal
    I rødt en liggende gull lindorm [117] motivet bygger på et middelaldersegl fra 1344
  • 5001 Trondheim Nidaros' bysegl fra 1200-tallet, tegnet i 1897 [118] og viser en biskop med bispelue og krumstav, samt konge med krone og skålvekt viser kirke og stat
    5001 Trondheim
    Nidaros' bysegl fra 1200-tallet, tegnet i 1897 [118] og viser en biskop med bispelue og krumstav, samt konge med krone og skålvekt viser kirke og stat
  • 5033 Tydal I rødt tre gule antoniuskors i skrå rekke [119] som symboliserer kraftlinjemaster
    5033 Tydal
    I rødt tre gule antoniuskors i skrå rekke [119] som symboliserer kraftlinjemaster
  • 5038 Verdal På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset [120] motivet hentet fra antemensale fra ca. 1300 over kong Olav den helliges død
    5038 Verdal
    På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset [120] motivet hentet fra antemensale fra ca. 1300 over kong Olav den helliges død
  • 5057 Ørland Venstre skrådelt av sølv og svart. Motivet er Rømer-ættens som fru Inger til Austrått tilhørte
    5057 Ørland
    Venstre skrådelt av sølv og svart. Motivet er Rømer-ættens som fru Inger til Austrått tilhørte
  • 5058 Åfjord I blått, tre oppflygende sølv terner, 2-1. Var tidligere Roan kommunes våpen før sammenslåing til Åfjord[121][122].
    5058 Åfjord
    I blått, tre oppflygende sølv terner, 2-1. Var tidligere Roan kommunes våpen før sammenslåing til Åfjord[121][122].

Kommunevåpen i Møre og Romsdal

  • 1547 Aukra På blå grunn to gull ringar, 1-1 [123] Symboliserer Julsundet og Gossa imellom med blått hav.
    1547 Aukra
    På blå grunn to gull ringar, 1-1 [123] Symboliserer Julsundet og Gossa imellom med blått hav.
  • 1576 Aure I blått en sølv klippfisk [124] Norsk klippfisk-eksport hadde opprinnelse her 1690-tallet. Til 2006 gamle Tustna kommunes våpen.[125]
    1576 Aure
    I blått en sølv klippfisk [124] Norsk klippfisk-eksport hadde opprinnelse her 1690-tallet. Til 2006 gamle Tustna kommunes våpen.[125]
  • 1554 Averøy I rødt tre nedvendte gull pilspisser [126] basert på arkeologiske funn i kommunen, også tolket som symbol på Langøyforliket.
    1554 Averøy
    I rødt tre nedvendte gull pilspisser [126] basert på arkeologiske funn i kommunen, også tolket som symbol på Langøyforliket.
  • 1578 Fjord Stiliserte bratte fjell ved fjord som henspiller på kommunenavn og geografien.[127]
    1578 Fjord
    Stiliserte bratte fjell ved fjord som henspiller på kommunenavn og geografien.[127]
  • 1532 Giske På blå grunn ei opprett leopardisert gull løve [128] Var våpenmerket til Erling Vidkunnson i Giske-ætten.[129]
    1532 Giske
    På blå grunn ei opprett leopardisert gull løve [128] Var våpenmerket til Erling Vidkunnson i Giske-ætten.[129]
  • 1557 Gjemnes I grønt et gull hjortehode, sett forfra [130] Kommunen er kjent for sin hjortestamme.
    1557 Gjemnes
    I grønt et gull hjortehode, sett forfra [130] Kommunen er kjent for sin hjortestamme.
  • 1580 Haram Delt av sølv og blått med omvend bogesnitt med tre bogar.[131] Symboliserer sjøen som arbeidsplass og bindeledd.[132]
    1580 Haram
    Delt av sølv og blått med omvend bogesnitt med tre bogar.[131] Symboliserer sjøen som arbeidsplass og bindeledd.[132]
  • 1517 Hareid På blå grunn tre opprette sølv piloddar, to over ein [133] Henspiller på slaget ved Hjørungavåg.
    1517 Hareid
    På blå grunn tre opprette sølv piloddar, to over ein [133] Henspiller på slaget ved Hjørungavåg.
  • 1515 Herøy To motstilte sølv skipsstavner mot blå bakgrunn. Henspiller på funnet av Kvalsund-skipet fra 600-tallet
    1515 Herøy To motstilte sølv skipsstavner mot blå bakgrunn. Henspiller på funnet av Kvalsund-skipet fra 600-tallet
  • 1579 Hustadvika «Plogen og Fisken» symboliserer primærnæringene innen landbruk og fiske [134]
    1579 Hustadvika
    «Plogen og Fisken» symboliserer primærnæringene innen landbruk og fiske [134]
  • 1505 Kristiansund Et Vandløb af en høi Klippe, imod hvilket springer Lax [135]
    1505 Kristiansund
    Et Vandløb af en høi Klippe, imod hvilket springer Lax [135]
  • 1506 Molde Vandsprutende hvalfisk, som driver en tønde for sig [136]
    1506 Molde
    Vandsprutende hvalfisk, som driver en tønde for sig [136]
  • 1539 Rauma I blått tre opprette sølv spisser [137] Stilisering av fjell i Romsdalstindene
    1539 Rauma
    I blått tre opprette sølv spisser [137] Stilisering av fjell i Romsdalstindene
  • 1514 Sande Ei linebøye i sølv på blå botn [138], symboliserer fiskeri.
    1514 Sande
    Ei linebøye i sølv på blå botn [138], symboliserer fiskeri.
  • 1573 Smøla I rødt to oppflygende sølv måker [139] Hav- og kystkommune.
    1573 Smøla
    I rødt to oppflygende sølv måker [139] Hav- og kystkommune.
  • 1525 Stranda På gull grunn to spisse blå flankar [140] stiliserte fjell og fjord.
    1525 Stranda
    På gull grunn to spisse blå flankar [140] stiliserte fjell og fjord.
  • 1531 Sula I blått eit sølv skjodhovud med nedvend spiss [141] Våpenet henspiller på kommunenenavnet.
    1531 Sula
    I blått eit sølv skjodhovud med nedvend spiss [141] Våpenet henspiller på kommunenenavnet.
  • 1563 Sunndal I grønt en sølv malurt [142], en plante utbredt i kommunen.
    1563 Sunndal
    I grønt en sølv malurt [142], en plante utbredt i kommunen.
  • 1566 Surnadal På grøn grunn ein skråstilt sølv tvillingstreng laga med taggesnitt [143]
    1566 Surnadal
    På grøn grunn ein skråstilt sølv tvillingstreng laga med taggesnitt [143]
  • 1528 Sykkylven I sølv ein blå spiss laga med bogeliner [144] Det kileformete feltet ligner på fjorden som kommunen er oppkalt etter,men også silhuetten til fjellet Straumshornet.
    1528 Sykkylven
    I sølv ein blå spiss laga med bogeliner [144] Det kileformete feltet ligner på fjorden som kommunen er oppkalt etter,men også silhuetten til fjellet Straumshornet.
  • 1560 Tingvoll I sølv fem grønne eikeblad i rosett [145] Landets nordligste frittvoksende eikeskog vokser i kommunen.
    1560 Tingvoll
    I sølv fem grønne eikeblad i rosett [145] Landets nordligste frittvoksende eikeskog vokser i kommunen.
  • 1516 Ulstein På blå grunn ein gull bjelke laga med ulvetannsnitt [146] illustrerer kommunenavnet
    1516 Ulstein
    På blå grunn ein gull bjelke laga med ulvetannsnitt [146] illustrerer kommunenavnet
  • 1511 Vanylven På grøn grunn ein nedvend sølv spiss laga med bogeliner [147] motivet skal henspille på Vanylvsfjorden.
    1511 Vanylven
    På grøn grunn ein nedvend sølv spiss laga med bogeliner [147] motivet skal henspille på Vanylvsfjorden.
  • 1535 Vestnes I raudt med to gullspissar mot venstre [148] skal ligne på stilisert kommunekart.
    1535 Vestnes
    I raudt med to gullspissar mot venstre [148] skal ligne på stilisert kommunekart.
  • 1577 Volda På blå bakgrunn pennesplitt og to ljåblad [149] Sammenstilling av Voldas tidligere kommunevåpen som symboliserte utdanning og Hornindals gamle våpen med produksjon av ljåblader.
    1577 Volda
    På blå bakgrunn pennesplitt og to ljåblad [149] Sammenstilling av Voldas tidligere kommunevåpen som symboliserte utdanning og Hornindals gamle våpen med produksjon av ljåblader.
  • 1520 Ørsta I blått tre sølv spissruter [150] fjell som speiler seg i sjøen.
    1520 Ørsta
    I blått tre sølv spissruter [150] fjell som speiler seg i sjøen.
  • 1507 Ålesund Med rød bakgrunn en fjøringfar (båt med fire par årer) [151]
    1507 Ålesund
    Med rød bakgrunn en fjøringfar (båt med fire par årer) [151]

Kommunevåpen i Sogn og Fjordane (Vestland fylke)

  • 4645 Askvoll På grøn grunn ein utskrådd gjennombora sølv kross [152] Er basert på Korssundkorset, et steinkors det er knyttet sagn om Olav den hellige.
    4645 Askvoll
    På grøn grunn ein utskrådd gjennombora sølv kross [152] Er basert på Korssundkorset, et steinkors det er knyttet sagn om Olav den hellige.
  • 4641 Aurland På blå grunn eit avrive sølv geitebukkhovud [153] Geiteholdets betydning.
    4641 Aurland
    På blå grunn eit avrive sølv geitebukkhovud [153] Geiteholdets betydning.
  • 4648 Bremanger Firedelt av blått og sølv med virvelsnitt [154] Tilknytning til havet.
    4648 Bremanger
    Firedelt av blått og sølv med virvelsnitt [154] Tilknytning til havet.
  • 4646 Fjaler På raud grunn to sølv kvelvingsbruer [155] Henspiller på bruene langs den Den Trondhjemske postvei.
    4646 Fjaler
    På raud grunn to sølv kvelvingsbruer [155] Henspiller på bruene langs den Den Trondhjemske postvei.
  • 4650 Gloppen På blå grunn ein gåande sølv hest [156] Fjordhesten er kommunesymbol.
    4650 Gloppen
    På blå grunn ein gåande sølv hest [156] Fjordhesten er kommunesymbol.
  • 4635 Gulen På blå grunn to utbøygde sølv krossar [157] To steinkors i Eivindvik som er blant de eldste kristne monument landet.
    4635 Gulen
    På blå grunn to utbøygde sølv krossar [157] To steinkors i Eivindvik som er blant de eldste kristne monument landet.
  • 4637 Hyllestad På blå grunn tre sølv kvernsteinar i skrå rekkje [158] Symbol på jordbruk og kvernsteinproduksjon.
    4637 Hyllestad
    På blå grunn tre sølv kvernsteinar i skrå rekkje [158] Symbol på jordbruk og kvernsteinproduksjon.
  • 4638 Høyanger På blå grunn tre sølv flammer i skrå rekkje [159] Symboliserer ild, kraft og vann, som benyttes i aluminiumsindustri.
    4638 Høyanger
    På blå grunn tre sølv flammer i skrå rekkje [159] Symboliserer ild, kraft og vann, som benyttes i aluminiumsindustri.
  • 4602 Kinn Symboliserer hvordan maritim næring binder de gamle kommunene sammen.
    4602 Kinn
    Symboliserer hvordan maritim næring binder de gamle kommunene sammen.
  • 4644 Luster På blå grunn ein sølv linderanke lagt i sirkel [160] Motivet er hentet fra treskjæringer i Urnes stavkirke.
    4644 Luster
    På blå grunn ein sølv linderanke lagt i sirkel [160] Motivet er hentet fra treskjæringer i Urnes stavkirke.
  • 4642 Lærdal På raud grunn to gull drakehovud i skrå rekkje [161] Motivet fra taket på Borgund stavkirke.
    4642 Lærdal
    På raud grunn to gull drakehovud i skrå rekkje [161] Motivet fra taket på Borgund stavkirke.
  • 4640 Sogndal På blå grunn ein oppveksande skipsstamn Form på fjorden kan både tolkes som en S, en elv som renner ned fjellsiden eller et skispor.
    4640 Sogndal
    På blå grunn ein oppveksande skipsstamn Form på fjorden kan både tolkes som en S, en elv som renner ned fjellsiden eller et skispor.
  • 4636 Solund På sølv grunn fem blå spissruter [162] Motiv fra Losna-ætten sitt våpen
    4636 Solund
    På sølv grunn fem blå spissruter [162] Motiv fra Losna-ætten sitt våpen
  • 4649 Stad En halv hvit hest og et kvinnehode i hvitt mot blå bakgrunn. Viser fjordhestens tilknytning til kommunen. Kvinnehodet er St. Sunniva, som fikk helgenkultus med utgangspunkt i Selje kloster.
    4649 Stad
    En halv hvit hest og et kvinnehode i hvitt mot blå bakgrunn. Viser fjordhestens tilknytning til kommunen. Kvinnehodet er St. Sunniva, som fikk helgenkultus med utgangspunkt i Selje kloster.
  • 4651 Stryn På grønn grunn ein venstre skråstilt gull lindekvist med fire blad [163] Gjenspeiler edelløvskogen i kommunen.
    4651 Stryn
    På grønn grunn ein venstre skråstilt gull lindekvist med fire blad [163] Gjenspeiler edelløvskogen i kommunen.
  • 4647 Sunnfjord Fire vassdrag: Nausta, Gaula, Anga og Jølstra møtes og går sammen.
    4647 Sunnfjord
    Fire vassdrag: Nausta, Gaula, Anga og Jølstra møtes og går sammen.
  • 4639 Vik På grøn grunn tre skråstilte gull lauvknivar [164] og skal symbolisere ressursutnytting.
    4639 Vik
    På grøn grunn tre skråstilte gull lauvknivar [164] og skal symbolisere ressursutnytting.
  • 4643 Årdal På raud botn ein gull trillingstreng med ormeband-skurd [165], symboliserer kraftutbygging.
    4643 Årdal
    På raud botn ein gull trillingstreng med ormeband-skurd [165], symboliserer kraftutbygging.

Kommunevåpen i Hordaland (Vestland fylke)

  • 4631 Alver bru og båt i sølv med blå bakgrunn. Bru og båter holder Radøy, Meland og Lindås sammen.
    4631 Alver
    bru og båt i sølv med blå bakgrunn. Bru og båter holder Radøy, Meland og Lindås sammen.
  • 4627 Askøy Grønt asketre på en øy mot sølv bakgrunn, som illustrerer kommunens navn.
    4627 Askøy
    Grønt asketre på en øy mot sølv bakgrunn, som illustrerer kommunens navn.
  • 4625 Austevoll På blå grunn fire sølv silder på skrå oppover, 1-2-1 [166] og viser til de rike fiskeritradisjonene.
    4625 Austevoll
    På blå grunn fire sølv silder på skrå oppover, 1-2-1 [166] og viser til de rike fiskeritradisjonene.
  • 4632 Austrheim På blå grunn tre sølv bjelkar bøygde oppover [167]. Disse symboliserer broene som binder kommunen sammen.
    4632 Austrheim
    På blå grunn tre sølv bjelkar bøygde oppover [167]. Disse symboliserer broene som binder kommunen sammen.
  • 4601 Bergen Et gullkantet rødt skjold med en tretårnet sølvfarget borg over gullfargede syv fjell.
    4601 Bergen
    Et gullkantet rødt skjold med en tretårnet sølvfarget borg over gullfargede syv fjell.
  • 4624 Bjørnafjorden En gull båt over to spiraler på blå bakgrunn. Symboliserer oselvarbåten, rosemaling, jettegryter og nærhet til fjorden.
    4624 Bjørnafjorden
    En gull båt over to spiraler på blå bakgrunn. Symboliserer oselvarbåten, rosemaling, jettegryter og nærhet til fjorden.
  • 4613 Bømlo Et sølv sjøblad på rød bunn. Forestiller bladet av en vannlilje som er utbredt i mange tjern og vann. Trekløveret symboliserer sammenslåingen av Bremnes, Moster og (gamle) Bømlo i 1963
    4613 Bømlo
    Et sølv sjøblad på rød bunn. Forestiller bladet av en vannlilje som er utbredt i mange tjern og vann. Trekløveret symboliserer sammenslåingen av Bremnes, Moster og (gamle) Bømlo i 1963
  • 4619 Eidfjord På blå grunn eit sølv reinsdyrgevir [168] Reinsdyrs betydning for næringsgrunnlaget.
    4619 Eidfjord
    På blå grunn eit sølv reinsdyrgevir [168] Reinsdyrs betydning for næringsgrunnlaget.
  • 4611 Etne Deling av blått og sølv med duestjertsnitt. Symboliserer samhold og henspiller på de sammenslåtte kommunene Etne og Skånevik.
    4611 Etne
    Deling av blått og sølv med duestjertsnitt. Symboliserer samhold og henspiller på de sammenslåtte kommunene Etne og Skånevik.
  • 4633 Fedje På blå grunn to skrått framveksande sølv årer [169] Symboliserer Kyst-Norge.
    4633 Fedje
    På blå grunn to skrått framveksande sølv årer [169] Symboliserer Kyst-Norge.
  • 4615 Fitjar Gull hjelm mot blå bakgrunn og henspiller på den forgylte hjelmen Håkon den gode bar i slaget på Fitjar i 961.
    4615 Fitjar
    Gull hjelm mot blå bakgrunn og henspiller på den forgylte hjelmen Håkon den gode bar i slaget på Fitjar i 961.
  • 4622 Kvam I blått ein innsvinga sølv stolpe [170] Illustrerer delvis kommunenavnet, og delvis Fyksesund.
    4622 Kvam
    I blått ein innsvinga sølv stolpe [170] Illustrerer delvis kommunenavnet, og delvis Fyksesund.
  • 4617 Kvinnherad På sølv grunn ein blå gaffelkross laga med bølgjesnitt [171] Symboliserer elvene i kommunen.
    4617 Kvinnherad
    På sølv grunn ein blå gaffelkross laga med bølgjesnitt [171] Symboliserer elvene i kommunen.
  • 4634 Masfjorden På raud grunn tre gull heldrer stilte i trepass [172] og symboliserer samhold.
    4634 Masfjorden
    På raud grunn tre gull heldrer stilte i trepass [172] og symboliserer samhold.
  • 4629 Modalen På grøn grunn tre sølv spadar, 2-1 [173] Henspiller på jordbruk og sanduttak.
    4629 Modalen
    På grøn grunn tre sølv spadar, 2-1 [173] Henspiller på jordbruk og sanduttak.
  • 4630 Osterøy I sølv tre blå økser med blada ned, 2 – 1 [174] Illustrerer lange tradisjoner for bygningsarbeid.
    4630 Osterøy
    I sølv tre blå økser med blada ned, 2 – 1 [174] Illustrerer lange tradisjoner for bygningsarbeid.
  • 4623 Samnanger På raud grunn seks gull dråpar som lagar ein sirkel [175] Symbol på kraftproduksjon og en tidligere nedbørsrekord.
    4623 Samnanger
    På raud grunn seks gull dråpar som lagar ein sirkel [175] Symbol på kraftproduksjon og en tidligere nedbørsrekord.
  • 4614 Stord På raud grunn ein gull kristtorn-kvist [176] som vokser på øya.
    4614 Stord
    På raud grunn ein gull kristtorn-kvist [176] som vokser på øya.
  • 4612 Sveio På raud grunn ei kløyvd sølv lilje [177] og er hentet fra et våpen brukt av lavadelsmannen Jon Gautesons hylling av Christian 4. i 1591.
    4612 Sveio
    På raud grunn ei kløyvd sølv lilje [177] og er hentet fra et våpen brukt av lavadelsmannen Jon Gautesons hylling av Christian 4. i 1591.
  • 4616 Tysnes Motivet kjem frå eit segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim, på blå grunn, to sølvfarga kryssede økser med krone over.[178]
    4616 Tysnes
    Motivet kjem frå eit segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim, på blå grunn, to sølvfarga kryssede økser med krone over.[178]
  • 4618 Ullensvang Tre franske liljer med stolpe i kvitt på blå bakgrunn. De tre tidligere kommunene og med Folgefonna mellom, fargene er blått for fjord og hvitt for bre, snø og fruktblomster.
    4618 Ullensvang
    Tre franske liljer med stolpe i kvitt på blå bakgrunn. De tre tidligere kommunene og med Folgefonna mellom, fargene er blått for fjord og hvitt for bre, snø og fruktblomster.
  • 4620 Ulvik På raud grunn åtte gull spissruter i rosett [179] for folke- og husflidskunst.
    4620 Ulvik
    På raud grunn åtte gull spissruter i rosett [179] for folke- og husflidskunst.
  • 4628 Vaksdal På gull grunn tre opprette svarte skytlar [180] og er symbol på tekstilindustri.
    4628 Vaksdal
    På gull grunn tre opprette svarte skytlar [180] og er symbol på tekstilindustri.
  • 4621 Voss Hardingfela er den viktige folkemusikktradisjonen knyttet til kommunen
    4621 Voss
    Hardingfela er den viktige folkemusikktradisjonen knyttet til kommunen
  • 4626 Øygarden Ei blå fyrlykt på sølv bakgrunn skal henspille på ambisjonen om at «Øygarden er ett fyrtårn i vest»
    4626 Øygarden
    Ei blå fyrlykt på sølv bakgrunn skal henspille på ambisjonen om at «Øygarden er ett fyrtårn i vest»

Kommunevåpen i Rogaland

  • 1114 Bjerkreim På grøn grunn ein opprett sølv bjørkekvist med sju blad og fire raklar [181] Våpenet er inspirert av kommunenavnet.
    1114 Bjerkreim
    På grøn grunn ein opprett sølv bjørkekvist med sju blad og fire raklar [181] Våpenet er inspirert av kommunenavnet.
  • 1145 Bokn Varde i sølv på blå bunn. Inspirert av forment på fjellet Boknafjellet, blått hav og sølvfarget fisk.
    1145 Bokn
    Varde i sølv på blå bunn. Inspirert av forment på fjellet Boknafjellet, blått hav og sølvfarget fisk.
  • 1101 Eigersund På grønn bunn et opprett gull eikeblad [182] Eigerøya var rik på eikeskog.
    1101 Eigersund
    På grønn bunn et opprett gull eikeblad [182] Eigerøya var rik på eikeskog.
  • 1122 Gjesdal I blått et sølv værhode sett forfra [183] viser betydningen av sauehold og tekstilproduksjon har hatt.
    1122 Gjesdal
    I blått et sølv værhode sett forfra [183] viser betydningen av sauehold og tekstilproduksjon har hatt.
  • 1106 Haugesund Tre flygende sølvmåker mot blå bakgrunn, som viser sildefiske og sjøfart.
    1106 Haugesund
    Tre flygende sølvmåker mot blå bakgrunn, som viser sildefiske og sjøfart.
  • 1133 Hjelmeland På raud grunn ein gull andreaskross, laga med trilling strengar [184] Håndverkstradisjonen flettverk som gjerne ble brukt til jærstolens sete og sponkorger.
    1133 Hjelmeland
    På raud grunn ein gull andreaskross, laga med trilling strengar [184] Håndverkstradisjonen flettverk som gjerne ble brukt til jærstolens sete og sponkorger.
  • 1119 Hå Et sølv vinsjestativ mot svart bakgrunn. Stubbebryter (steinbukk) brukt for å rydde land.
    1119 Hå
    Et sølv vinsjestativ mot svart bakgrunn. Stubbebryter (steinbukk) brukt for å rydde land.
  • 1149 Karmøy I rødt et sølv gitterkryss [185] Knuten symboliserer øyas rolle som kommunikasjonsknutepunkt, «Karmen» på kommunenavnet og korset på Avaldsnes kirke.
    1149 Karmøy
    I rødt et sølv gitterkryss [185] Knuten symboliserer øyas rolle som kommunikasjonsknutepunkt, «Karmen» på kommunenavnet og korset på Avaldsnes kirke.
  • 1120 Klepp På blå botn ein svevande, utskrådd gul kross [186] Motiv fra steinkors i kommunen.
    1120 Klepp
    På blå botn ein svevande, utskrådd gul kross [186] Motiv fra steinkors i kommunen.
  • 1144 Kvitsøy I blått tre sølv fyrlykter, 2-1 [187] Kvitsøy fyr er et av landets eldste fyr.
    1144 Kvitsøy
    I blått tre sølv fyrlykter, 2-1 [187] Kvitsøy fyr er et av landets eldste fyr.
  • 1112 Lund I grønt tre gull eikenøtter i trepass [188] Eik symbol på gammelt/tradisjonsbundet og nøtter for fremtidig vekst.[189]
    1112 Lund
    I grønt tre gull eikenøtter i trepass [188] Eik symbol på gammelt/tradisjonsbundet og nøtter for fremtidig vekst.[189]
  • 1127 Randaberg I blått 14 sølv mynter langs randen [190] Myntfunn fra gravrøyser ved rullesteinsstrender
    1127 Randaberg
    I blått 14 sølv mynter langs randen [190] Myntfunn fra gravrøyser ved rullesteinsstrender
  • 1108 Sandnes På grønn bunn en sølv leirgauk [191] stedet har siden 1784 hatt leirvareindustri.
    1108 Sandnes
    På grønn bunn en sølv leirgauk [191] stedet har siden 1784 hatt leirvareindustri.
  • 1135 Sauda I blått en verikal sølv trillingstreng med bredtannet snitt [192] Viser vannkraft.
    1135 Sauda
    I blått en verikal sølv trillingstreng med bredtannet snitt [192] Viser vannkraft.
  • 1111 Sokndal I gull tre svarte hakker, 2-1 [193] Symboliserer bergverk og jordbruk
    1111 Sokndal
    I gull tre svarte hakker, 2-1 [193] Symboliserer bergverk og jordbruk
  • 1124 Sola I blått to sølv bjelker dannet ved et omvendt dobbelt buesnitt [194] Hav og bølgetopper
    1124 Sola
    I blått to sølv bjelker dannet ved et omvendt dobbelt buesnitt [194] Hav og bølgetopper
  • 1103 Stavanger En gull vinranke på blå bakgrunn. Stavangers segl fra 1591
    1103 Stavanger
    En gull vinranke på blå bakgrunn. Stavangers segl fra 1591
  • 1130 Strand På sølv bunn tre røde vasshjul, to over ett [195] Symboliserer vannkraft.
    1130 Strand
    På sølv bunn tre røde vasshjul, to over ett [195] Symboliserer vannkraft.
  • 1134 Suldal I raudt ein gull bølgjeforma trillingstreng, skråstilt høgre venstre [196] Illuderer Suldalslågen
    1134 Suldal
    I raudt ein gull bølgjeforma trillingstreng, skråstilt høgre venstre [196] Illuderer Suldalslågen
  • 1121 Time En sølv vipe med utslåtte vinger mot en rød bakgrunn, som symboliserer optimisme
    1121 Time
    En sølv vipe med utslåtte vinger mot en rød bakgrunn, som symboliserer optimisme
  • 1146 Tysvær På blå grunn ein oppveksande sølv hegre [197] gjengir et oppnavn tildelt innbyggerne.
    1146 Tysvær
    På blå grunn ein oppveksande sølv hegre [197] gjengir et oppnavn tildelt innbyggerne.
  • 1151 Utsira I blått et kors dannet ved fire motstøtende sølv spisser. [198] Lys fra fyrtårn.
    1151 Utsira
    I blått et kors dannet ved fire motstøtende sølv spisser. [198] Lys fra fyrtårn.
  • 1160 Vindafjord Åttedelt av sølv og raudt ved virvelsnitt [199] motivet er en kombinasjon av Ølen kommunes og fargene fra gamle Vindafjord kommunevåpen.
    1160 Vindafjord
    Åttedelt av sølv og raudt ved virvelsnitt [199] motivet er en kombinasjon av Ølen kommunes og fargene fra gamle Vindafjord kommunevåpen.

Kommunevåpen i Agder

  • 4203 Arendal En sølv krysseiler på tre sølv bølger mot blå bakgrunn. Tremasters 1700-talls skipstype brukt i borgervæpning, og ble motiv byfogdens segl på 1800-tallet. Kommunen tok det i bruk til 200-årsjubileet i 1923.[200]
    4203 Arendal
    En sølv krysseiler på tre sølv bølger mot blå bakgrunn. Tremasters 1700-talls skipstype brukt i borgervæpning, og ble motiv byfogdens segl på 1800-tallet. Kommunen tok det i bruk til 200-årsjubileet i 1923.[200]
  • 4216 Birkenes I grønt en oppvoksende sølv bjørkekvist med tre blader [201] Grønnfargen symboliserer landbruk.
    4216 Birkenes
    I grønt en oppvoksende sølv bjørkekvist med tre blader [201] Grønnfargen symboliserer landbruk.
  • 4220 Bygland På grøn grunn ei oppspringande gull gaupe [202] Setesdal som porten mellom jord- og skogbrukslandskap i lavlandet til eit villere og mer fjellrikt landskap.[203]
    4220 Bygland
    På grøn grunn ei oppspringande gull gaupe [202] Setesdal som porten mellom jord- og skogbrukslandskap i lavlandet til eit villere og mer fjellrikt landskap.[203]
  • 4222 Bykle Grøn grunn strødd med sølv dropar [204] Dråpene symboliserer vannkraft.
    4222 Bykle
    Grøn grunn strødd med sølv dropar [204] Dråpene symboliserer vannkraft.
  • 4219 Evje og Hornnes På gull grunn to svarte vogner, 1-1 [205] Vognene representerer hver av de sammenslåtte kommunene Evje og Hornnes og tidligere utvinning av nikkel i Flåt og feltspat.
    4219 Evje og Hornnes
    På gull grunn to svarte vogner, 1-1 [205] Vognene representerer hver av de sammenslåtte kommunene Evje og Hornnes og tidligere utvinning av nikkel i Flåt og feltspat.
  • 4206 Farsund Fire sammenvokste grønne lindetrær på gull bunn. Trærne opprinnelig plantet i hagen til Lund-familien, på 1700-tallet som grunnla byen.
    4206 Farsund
    Fire sammenvokste grønne lindetrær på gull bunn. Trærne opprinnelig plantet i hagen til Lund-familien, på 1700-tallet som grunnla byen.
  • 4207 Flekkefjord Losskøyte i rødt på bølgende sjø mot gull bakgrunn. Colin archer-type med mørkt felt i seilet som angir at det er skøyte i lostjeneste.
    4207 Flekkefjord Losskøyte i rødt på bølgende sjø mot gull bakgrunn. Colin archer-type med mørkt felt i seilet som angir at det er skøyte i lostjeneste.
  • 4214 Froland I grønt et sølv ekorn [206] Symboliserer skogsdrift.
    4214 Froland
    I grønt et sølv ekorn [206] Symboliserer skogsdrift.
  • 4211 Gjerstad På raud grunn tre opprette sølv knivar [207] Tollekniver som Gjerstadkniven en kjent lokal håndverktradisjon.[208]
    4211 Gjerstad
    På raud grunn tre opprette sølv knivar [207] Tollekniver som Gjerstadkniven en kjent lokal håndverktradisjon.[208]
  • 4202 Grimstad En brigg i gull på blå bunn som fører alle seil unntatt storseilet. Basert på byfogdens segl fra første halvdel av 1800-tallet. Motivet viser sjøfartens betydning.[209]
    4202 Grimstad
    En brigg i gull på blå bunn som fører alle seil unntatt storseilet. Basert på byfogdens segl fra første halvdel av 1800-tallet. Motivet viser sjøfartens betydning.[209]
  • 4226 Hægebostad På raud grunn to gull sverd med oddane ned [210] Motiv fra arkeologiske gravfunn av sverd fra folkevandringstiden av Snartemosverdet og Eikensverdet.[211]
    4226 Hægebostad
    På raud grunn to gull sverd med oddane ned [210] Motiv fra arkeologiske gravfunn av sverd fra folkevandringstiden av Snartemosverdet og Eikensverdet.[211]
  • 4218 Iveland I grønt en skråstilt sølv hammer [212] Forekomst og utvinning av flere hundre typer sjeldne mineraler.[213]
    4218 Iveland
    I grønt en skråstilt sølv hammer [212] Forekomst og utvinning av flere hundre typer sjeldne mineraler.[213]
  • 4204 Kristiansand fra byens segl fra 1643, tekst på latin Causa triumphat tandem bona som betyr den gode sak seirer til slutt.[214]
    4204 Kristiansand fra byens segl fra 1643, tekst på latin Causa triumphat tandem bona som betyr den gode sak seirer til slutt.[214]
  • 4227 Kvinesdal I blått et sølv gaffelkors dannet ved taggesnitt [215]
    4227 Kvinesdal
    I blått et sølv gaffelkors dannet ved taggesnitt [215]
  • 4215 Lillesand I blått tre sølv ankere forent i trepass [216]
    4215 Lillesand
    I blått tre sølv ankere forent i trepass [216]
  • 4205 Lindesnes I blått et oppvoksende sølv fyrtårn [217] Motiv fra Lindesnes fyr bygd i 1915.[218]
    4205 Lindesnes
    I blått et oppvoksende sølv fyrtårn [217] Motiv fra Lindesnes fyr bygd i 1915.[218]
  • 4225 Lyngdal Løvtre over bølger, kalt "Vekst og bevegelse". Erstattet Audnedals sagblad-motiv og gamle Lyngdals ku.[219]
    4225 Lyngdal
    Løvtre over bølger, kalt "Vekst og bevegelse". Erstattet Audnedals sagblad-motiv og gamle Lyngdals ku.[219]
  • 4201 Risør En svart holme med et svart og sølv festningsverk mot en blå bakgrunn, samt to sølv stjerner. Holmen i Risør var et kystforsvarsverk brukt fra 1650-årene til napoleonskrigene 1807–14
    4201 Risør En svart holme med et svart og sølv festningsverk mot en blå bakgrunn, samt to sølv stjerner. Holmen i Risør var et kystforsvarsverk brukt fra 1650-årene til napoleonskrigene 1807–14
  • 4228 Sirdal I grønt tre oppflygande sølv ryper, 2 – 1 [220]Rypejakt viktig tilleggsnæring i Sirdalsheiene.[221]
    4228 Sirdal
    I grønt tre oppflygande sølv ryper, 2 – 1 [220]Rypejakt viktig tilleggsnæring i Sirdalsheiene.[221]
  • 4213 Tvedestrand I blått en oppflyvende sølv terne [222] Makrellterna, i likhet med sommerturistene, hekker i sommersesongen[223]
    4213 Tvedestrand
    I blått en oppflyvende sølv terne [222] Makrellterna, i likhet med sommerturistene, hekker i sommersesongen[223]
  • 4221 Valle På raud grunn fem gull Andreas-krossar, 2-1-2 [224]
    4221 Valle
    På raud grunn fem gull Andreas-krossar, 2-1-2 [224]
  • 4212 Vegårshei I rødt en sittende sølv rev [225]
    4212 Vegårshei
    I rødt en sittende sølv rev [225]
  • 4223 Vennesla Trær symboliserer skogsdrift, elva Otra og tannhjulene representerer industri.[226]
    4223 Vennesla Trær symboliserer skogsdrift, elva Otra og tannhjulene representerer industri.[226]
  • 4217 Åmli På blå grunn ein oppreist sølv bever med hovudet vendt bakover [227] Da beveren var utryddningstruet på 1800-tallet, var Åmli refugium for en av Europas få gjenværende stammer. [228]
    4217 Åmli
    På blå grunn ein oppreist sølv bever med hovudet vendt bakover [227] Da beveren var utryddningstruet på 1800-tallet, var Åmli refugium for en av Europas få gjenværende stammer. [228]
  • 4224 Åseral På grøn grunn ein sølv hestesko [229]
    4224 Åseral
    På grøn grunn ein sølv hestesko [229]

Kommunevåpen i Vestfold

  • 3911 Færder Sølv/hvit fokk på blå bunn [230] viser tilknytning til maritim næring.
    3911 Færder
    Sølv/hvit fokk på blå bunn [230] viser tilknytning til maritim næring.
  • 3903 Holmestrand Sjø og eikeløv som skal vise tilknytningen til både skog og sjø.
    3903 Holmestrand
    Sjø og eikeløv som skal vise tilknytningen til både skog og sjø.
  • 3901 Horten Rød rose fra byens hager og krigsskip og fort som viser marinens hovedstasjon på Karljohansvern.
    3901 Horten
    Rød rose fra byens hager og krigsskip og fort som viser marinens hovedstasjon på Karljohansvern.
  • 3909 Larvik Kommunevåpenet heter Sølvdråper, og symboliserer vannveien, treet, havner, akset og samfunnet.
    3909 Larvik
    Kommunevåpenet heter Sølvdråper, og symboliserer vannveien, treet, havner, akset og samfunnet.
  • 3907 Sandefjord I gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart [231] Motivet fra Hvalfangstmonumentet.
    3907 Sandefjord
    I gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart [231] Motivet fra Hvalfangstmonumentet.
  • 3905 Tønsberg Viser en stavn og en spire [232]
    3905 Tønsberg
    Viser en stavn og en spire [232]

Kommunevåpen i Telemark

  • 4012 Bamble I blått et gull skipsratt [233]
    4012 Bamble
    I blått et gull skipsratt [233]
  • 4016 Drangedal I grønt to gull furukongler, 1-1 [234]
    4016 Drangedal
    I grønt to gull furukongler, 1-1 [234]
  • 4032 Fyresdal På grøn grunn to skråstilte sølv øksar, 1-1 [235]
    4032 Fyresdal
    På grøn grunn to skråstilte sølv øksar, 1-1 [235]
  • 4024 Hjartdal På grøn grunn ein ståande sølv hjort [236]
    4024 Hjartdal
    På grøn grunn ein ståande sølv hjort [236]
  • 4014 Kragerø På svart bunn en sølv galei. [237]
    4014 Kragerø
    På svart bunn en sølv galei. [237]
  • 4028 Kviteseid På gull grunn eit svart låsskilt [238]
    4028 Kviteseid
    På gull grunn eit svart låsskilt [238]
  • 4020 Midt-Telemark
    4020 Midt-Telemark
  • 4030 Nissedal På gull grunn tre raude nisseluer, 2-1 [239]
    4030 Nissedal
    På gull grunn tre raude nisseluer, 2-1 [239]
  • 4018 Nome Venstre skrådelt av sølv og blått ved trappesnitt [240]
    4018 Nome
    Venstre skrådelt av sølv og blått ved trappesnitt [240]
  • 4005 Notodden
    4005 Notodden
  • 4001 Porsgrunn
    4001 Porsgrunn
  • 4022 Seljord På raud grunn ein gull sjøorm [241]
    4022 Seljord
    På raud grunn ein gull sjøorm [241]
  • 4010 Siljan I grønt tre opprette sølv sagblad [242]
    4010 Siljan
    I grønt tre opprette sølv sagblad [242]
  • 4003 Skien
    4003 Skien
  • 4026 Tinn I sølv fem blå dråper, 3-2 [243]
    4026 Tinn
    I sølv fem blå dråper, 3-2 [243]
  • 4034 Tokke På gull grunn ein gåande svart bjørn [244]
    4034 Tokke
    På gull grunn ein gåande svart bjørn [244]
  • 4036 Vinje På blå grunn ein sølv geitebukk [245]
    4036 Vinje
    På blå grunn ein sølv geitebukk [245]

Kommunevåpen i Buskerud

  • 3301 Drammen Sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og vikingsverd mot en blå bakgrunn. Skriften "In Fide et Justitia Fortitudo" betyr "i tro og rettferd ligger styrke"
    3301 Drammen
    Sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og vikingsverd mot en blå bakgrunn. Skriften "In Fide et Justitia Fortitudo" betyr "i tro og rettferd ligger styrke"
  • 3334 Flesberg I grønt to adosserte sølv tømmerklaver [246]
    3334 Flesberg
    I grønt to adosserte sølv tømmerklaver [246]
  • 3320 Flå I sølv et svart bjørnehode, sett forfra [247]
    3320 Flå
    I sølv et svart bjørnehode, sett forfra [247]
  • 3324 Gol På gull grunn tre opprette svarte lyklar med skjegget ned, to over ein [248]
    3324 Gol
    På gull grunn tre opprette svarte lyklar med skjegget ned, to over ein [248]
  • 3326 Hemsedal På raud grunn eit gull gaupehovud sett frå framsida [249]
    3326 Hemsedal
    På raud grunn eit gull gaupehovud sett frå framsida [249]
  • 3330 Hol På blå grunn tre sølv ambolter, 1-1-1 [250]
    3330 Hol
    På blå grunn tre sølv ambolter, 1-1-1 [250]
  • 3310 Hole I rødt fire gull kroner, 1-1-1-1 [251]
    3310 Hole
    I rødt fire gull kroner, 1-1-1-1 [251]
  • 3303 Kongsberg
    3303 Kongsberg
  • 3318 Krødsherad I blått et gull Andreaskors [252]
    3318 Krødsherad
    I blått et gull Andreaskors [252]
  • 3312 Lier På rød bunn 5 sølv roser (epleblomster) og 5 sølv knopper på stilker fra et midtpunkt [253]
    3312 Lier
    På rød bunn 5 sølv roser (epleblomster) og 5 sølv knopper på stilker fra et midtpunkt [253]
  • 3316 Modum I blått en sølv trillingstreng, skråstilt venstre-høyre, dannet ved bølgesnitt [254]
    3316 Modum
    I blått en sølv trillingstreng, skråstilt venstre-høyre, dannet ved bølgesnitt [254]
  • 3322 Nesbyen Liggende gullspiss vendt mot heraldisk høyre, mot rød bakgrunn. Tett- og kirkestedet på et nes ved Hallingdalselva har gitt navn til kommunen [255]
    3322 Nesbyen
    Liggende gullspiss vendt mot heraldisk høyre, mot rød bakgrunn. Tett- og kirkestedet på et nes ved Hallingdalselva har gitt navn til kommunen [255]
  • 3338 Nore og Uvdal Venstre skrådelt, første felt har et grønt stabbur mot en gull bakgrunn, andre felt har et gull vannhjul mot grønn bakgrunn. Jordbruk og skogbruk.
    3338 Nore og Uvdal Venstre skrådelt, første felt har et grønt stabbur mot en gull bakgrunn, andre felt har et gull vannhjul mot grønn bakgrunn. Jordbruk og skogbruk.
  • 3305 Ringerike Området var kjent høvdingesete i sagatiden, og ringen både tegn på høvdingverdighet og kommunenavnet.
    3305 Ringerike
    Området var kjent høvdingesete i sagatiden, og ringen både tegn på høvdingverdighet og kommunenavnet.
  • 3336 Rollag I rødt to gull spisser som møtes i øvre skjoldrand [256] Stilisert varde av tre.
    3336 Rollag
    I rødt to gull spisser som møtes i øvre skjoldrand [256] Stilisert varde av tre.
  • 3332 Sigdal I blått et gull treberg [257] Stilisering av fjellet Andersnatten
    3332 Sigdal
    I blått et gull treberg [257] Stilisering av fjellet Andersnatten
  • 3314 Øvre Eiker På blå bunn en sølv eikekvist med tre blader og to nøtter [258] Motivet henspiller på kommunenavnet.
    3314 Øvre Eiker
    På blå bunn en sølv eikekvist med tre blader og to nøtter [258] Motivet henspiller på kommunenavnet.
  • 3328 Ål På raud grunn tre enkelttinda sølv ruter, 1-1-1 [259] Åklemønster kjent fra husflidskunst. Symboliserer kirkesognene Ål, Leveld og Torpo
    3328 Ål
    På raud grunn tre enkelttinda sølv ruter, 1-1-1 [259] Åklemønster kjent fra husflidskunst. Symboliserer kirkesognene Ål, Leveld og Torpo

Kommunevåpen i Akershus

  • 3203 Asker I blått tre seilduk i hvitt
    3203 Asker
    I blått tre seilduk i hvitt
  • 3226 Aurskog-Høland
    3226 Aurskog-Høland
  • 3201 Bærum I grønt et sølv tårn uten krenelering [260]
    3201 Bærum
    I grønt et sølv tårn uten krenelering [260]
  • 3240 Eidsvoll I grønt en gull skålvekt [261]
    3240 Eidsvoll
    I grønt en gull skålvekt [261]
  • 3220 Enebakk I grønt fire sølv firblad, 1-2-1 [262]
    3220 Enebakk
    I grønt fire sølv firblad, 1-2-1 [262]
  • 3214 Frogn I blått en sølv bjelke dannet ved tindesnitt i overkant [263]
    3214 Frogn
    I blått en sølv bjelke dannet ved tindesnitt i overkant [263]
  • 3230 Gjerdrum I grønt et sølv gjerde [264]
    3230 Gjerdrum
    I grønt et sølv gjerde [264]
  • 3242 Hurdal I grønt en gull grankongle [265]
    3242 Hurdal
    I grønt en gull grankongle [265]
  • 3236 Jevnaker I rødt tre sølv pokaler, to over én [266]
    3236 Jevnaker
    I rødt tre sølv pokaler, to over én [266]
  • 3205 Lillestrøm I blått tre stokkebåter i sølv.
    3205 Lillestrøm
    I blått tre stokkebåter i sølv.
  • 3222 Lørenskog På gull bunn et rødt vasshjul [267]
    3222 Lørenskog
    På gull bunn et rødt vasshjul [267]
  • 3238 Nannestad I grønt en gull hestehovplante [268]
    3238 Nannestad
    I grønt en gull hestehovplante [268]
  • 3228 Nes I grønt tre kvistede gull trestammer stilt i trepass [269]
    3228 Nes
    I grønt tre kvistede gull trestammer stilt i trepass [269]
  • 3212 Nesodden I blått en sølv spiss. Spissen skal ligne Nesoddens geografiske formasjon; en odde. [270]
    3212 Nesodden
    I blått en sølv spiss. Spissen skal ligne Nesoddens geografiske formasjon; en odde. [270]
  • 3232 Nittedal I grønt en sølv tvillingstreng skråstilt venstre høyre [271]
    3232 Nittedal
    I grønt en sølv tvillingstreng skråstilt venstre høyre [271]
  • 3207 Nordre Follo I blått ei havreakset i sølv. Havreakset symboliserer jordbruk og fruktbarhet, som har vært viktig i begge kommuner fra 1600-tallet.
    3207 Nordre Follo
    I blått ei havreakset i sølv. Havreakset symboliserer jordbruk og fruktbarhet, som har vært viktig i begge kommuner fra 1600-tallet.
  • 3224 Rælingen I grønt en oppvoksende gull høygaffel med tre tinder [272]
    3224 Rælingen
    I grønt en oppvoksende gull høygaffel med tre tinder [272]
  • 3209 Ullensaker
    3209 Ullensaker
  • 3216 Vestby I rødt tre gull kløverbladkors, to over ett [273]
    3216 Vestby
    I rødt tre gull kløverbladkors, to over ett [273]
  • 3218 Ås I rødt tre sølv spissruter, to over en [274]
    3218 Ås
    I rødt tre sølv spissruter, to over en [274]

Kommunevåpen i Østfold

  • 3124 Aremark  I sølv to blå elger i skrå rekke venstre høyre [275]
    3124 Aremark 
    I sølv to blå elger i skrå rekke venstre høyre [275]
  • 3107 Fredrikstad  På rød bunn en oppreist gull bjørn foran en gull borg [276]
    3107 Fredrikstad 
    På rød bunn en oppreist gull bjørn foran en gull borg [276]
  • 3101 Halden
    3101 Halden 
  • 3110 Hvaler  I blått en sølv båt med mast og stag [277]
    3110 Hvaler 
    I blått en sølv båt med mast og stag [277]
  • 3118 Indre Østfold  En sort kornaks på gull. Våpenet avspeiler jordbrukets, og spesielt korndyrkingens, betydning i kommunen.
    3118 Indre Østfold 
    En sort kornaks på gull. Våpenet avspeiler jordbrukets, og spesielt korndyrkingens, betydning i kommunen.
  • 3122 Marker  I blått to sølv tømmerhakejern skrått oppad [278]
    3122 Marker 
    I blått to sølv tømmerhakejern skrått oppad [278]
  • 3103 Moss
    3103 Moss 
  • 3120 Rakkestad  Delt av gull og grønt ved kløverbladsnitt [279]
    3120 Rakkestad 
    Delt av gull og grønt ved kløverbladsnitt [279]
  • 3112 Råde En gull skråbjelke på grønn bunn. Skråbjelken symboliserer morenen som går gjennom Råde, mens grønnfargen står for det frodige landskapet i kommunen.
    3112 Råde
    En gull skråbjelke på grønn bunn. Skråbjelken symboliserer morenen som går gjennom Råde, mens grønnfargen står for det frodige landskapet i kommunen.
  • 3105 Sarpsborg  På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg [280]
    3105 Sarpsborg 
    På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg [280]
  • 3116 Skiptvet  I rødt en opprett sølv lindorm [281]
    3116 Skiptvet 
    I rødt en opprett sølv lindorm [281]
  • 3114 Våler  Slektsvåpenet Bolt med halv lilje og to sparrer[282]
    3114 Våler 
    Slektsvåpenet Bolt med halv lilje og to sparrer[282]

Oslos kommunevåpen

  • 0301 Oslo
    0301 Oslo



Kommunevåpen i Hedmark (Innlandet)

  • 3428 Alvdal I blått to skrått framvoksende sølv ski [283] Et av landets eldste arkeologiske skifunn herfra, og skal markere Alvdal som skikommune.
    3428 Alvdal
    I blått to skrått framvoksende sølv ski [283] Et av landets eldste arkeologiske skifunn herfra, og skal markere Alvdal som skikommune.
  • 3416 Eidskog På sølv bunn en sort orrhane med hodet vendt bakover [284] og symboliserer skog, skogsdrift og dyreliv.
    3416 Eidskog
    På sølv bunn en sort orrhane med hodet vendt bakover [284] og symboliserer skog, skogsdrift og dyreliv.
  • 3420 Elverum I rødt ei gull ugle med utslåtte vinger [285] Ugla er både en skogsfugl og symbol på lærdom, og henspiller på stedet som et skolesenter [286]
    3420 Elverum
    I rødt ei gull ugle med utslåtte vinger [285] Ugla er både en skogsfugl og symbol på lærdom, og henspiller på stedet som et skolesenter [286]
  • 3425 Engerdal I grønt et gull bogtre [287] Symboliserer samarbeidet mellom hest og menneske i tradisjonelt og i friluftsliv.
    3425 Engerdal
    I grønt et gull bogtre [287] Symboliserer samarbeidet mellom hest og menneske i tradisjonelt og i friluftsliv.
  • 3429 Folldal I rødt en skrått framvoksende gull hakke [288] Symboliserer betydningen av jordbruk og bergverk.
    3429 Folldal
    I rødt en skrått framvoksende gull hakke [288] Symboliserer betydningen av jordbruk og bergverk.
  • 3417 Grue Venstre skrådelt av sølv og grønt ved buet ulvetannsnitt [289] Symboliserer fortidens svedjebruk og kirkebrann i 1822.
    3417 Grue
    Venstre skrådelt av sølv og grønt ved buet ulvetannsnitt [289] Symboliserer fortidens svedjebruk og kirkebrann i 1822.
  • 3403 Hamar En svart orrfugl med flakte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme, alt på sølv bunn [290]
    3403 Hamar
    En svart orrfugl med flakte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme, alt på sølv bunn [290]
  • 3401 Kongsvinger Viser Kongsvinger festning og Glomma
    3401 Kongsvinger
    Viser Kongsvinger festning og Glomma
  • 3412 Løten I rødt et gull drikkehorn [291] som symboliserer bondekultur.
    3412 Løten
    I rødt et gull drikkehorn [291] som symboliserer bondekultur.
  • 3414 Nord-Odal I gull to svarte tømmersakser, 1-1 [292] som symboliserer skogsdriften.
    3414 Nord-Odal
    I gull to svarte tømmersakser, 1-1 [292] som symboliserer skogsdriften.
  • 3430 Os I grønt tre gull bjeller, 2-1 [293] Samklang og samhørighet mellom de tre delene av kommunen [294]
    3430 Os
    I grønt tre gull bjeller, 2-1 [293] Samklang og samhørighet mellom de tre delene av kommunen [294]
  • 3424 Rendalen I blått to sølv reinsdyrhoder, 1-1 [295] rein er vanlig i kommunen, og antallet, 2, symboliserer at kommunen er sammenslått av to kommuner før 1965.
    3424 Rendalen
    I blått to sølv reinsdyrhoder, 1-1 [295] rein er vanlig i kommunen, og antallet, 2, symboliserer at kommunen er sammenslått av to kommuner før 1965.
  • 3411 Ringsaker I rødt en stående sølv elg [296] Tradisjon for elgjakt og helleristninger av elg.
    3411 Ringsaker
    I rødt en stående sølv elg [296] Tradisjon for elgjakt og helleristninger av elg.
  • 3413 Stange I grønt en sølv ard [297] Jordbrukskommune, et eldre redskap brukt til potethypping [298]
    3413 Stange
    I grønt en sølv ard [297] Jordbrukskommune, et eldre redskap brukt til potethypping [298]
  • 3423 Stor-Elvdal I grønt to skråstilte sølv tømmersager [299] Skogsbrukskommune.
    3423 Stor-Elvdal
    I grønt to skråstilte sølv tømmersager [299] Skogsbrukskommune.
  • 3415 Sør-Odal I rødt tre gull nøkler stilt i trepass [300] Sammensatt av kirkesognene Strøm, Ullern og Oppstad.
    3415 Sør-Odal
    I rødt tre gull nøkler stilt i trepass [300] Sammensatt av kirkesognene Strøm, Ullern og Oppstad.
  • 3426 Tolga I rødt ei gull klokke [301] Klokka fra kobber-smeltehytta som var i bruk i to århundreder.[302]
    3426 Tolga
    I rødt ei gull klokke [301] Klokka fra kobber-smeltehytta som var i bruk i to århundreder.[302]
  • 3421 Trysil I blått to oppvoksende sølv skistaver [303] Skiidrett og Trysil-Knut.[304]
    3421 Trysil
    I blått to oppvoksende sølv skistaver [303] Skiidrett og Trysil-Knut.[304]
  • 3427 Tynset I blått et oppvoksende sølv elghode [305] Kommunen har stor elgstamme.[306]
    3427 Tynset
    I blått et oppvoksende sølv elghode [305] Kommunen har stor elgstamme.[306]
  • 3419 Våler I rødt en nedvendt vinget gull pil [307] Sagn om at Olav den hellige skjøt pil for å avgjøre hvor den første kirka i Solør skulle ligge.[308]
    3419 Våler
    I rødt en nedvendt vinget gull pil [307] Sagn om at Olav den hellige skjøt pil for å avgjøre hvor den første kirka i Solør skulle ligge.[308]
  • 3422 Åmot I grønt tre opprette gull økser, 2-1 [309] Skogbruk, kjøreøkser for sammenlenking av stokker ved transport.[310]
    3422 Åmot
    I grønt tre opprette gull økser, 2-1 [309] Skogbruk, kjøreøkser for sammenlenking av stokker ved transport.[310]
  • 3418 Åsnes Tre fløterhaker mot gull bakgrunn. Motiv basert på 300 års næringsvirksomhet med tømmerfløting i vassdragene Flisa, Kynna og Glomma.[311]
    3418 Åsnes
    Tre fløterhaker mot gull bakgrunn. Motiv basert på 300 års næringsvirksomhet med tømmerfløting i vassdragene Flisa, Kynna og Glomma.[311]

Kommunevåpen i Oppland (Innlandet)

  • 3431 Dovre I sølv en svart moskus. [312] Kommunen er kjent for sin moskusstamme.
    3431 Dovre
    I sølv en svart moskus. [312] Kommunen er kjent for sin moskusstamme.
  • 3450 Etnedal På blå grunn ei gull kvelvingsbru [313] stilisering av Lunde bru.
    3450 Etnedal
    På blå grunn ei gull kvelvingsbru [313] stilisering av Lunde bru.
  • 3441 Gausdal Delt av blått og sølv ved enkelt trappesnitt skrått utover [314] viser typiske fjellformasjoner Skeikampen og Langsua[315]
    3441 Gausdal
    Delt av blått og sølv ved enkelt trappesnitt skrått utover [314] viser typiske fjellformasjoner Skeikampen og Langsua[315]
  • 3407 Gjøvik På blå bunn en svømmende sølv svane [316] Fargebruken henspiller på at Gjøvik siden 1900-tallet har vært omtalt som "den hvite by ved Mjøsa".
    3407 Gjøvik
    På blå bunn en svømmende sølv svane [316] Fargebruken henspiller på at Gjøvik siden 1900-tallet har vært omtalt som "den hvite by ved Mjøsa".
  • 3446 Gran I rødt to gull spisser som ender i kløverbladkors [317] Symboliserer søsterkirkene på Gran.
    3446 Gran
    I rødt to gull spisser som ender i kløverbladkors [317] Symboliserer søsterkirkene på Gran.
  • 3432 Lesja På sølv grunn blå skjoldfot med spiss oppover [318] som er en stilisering av spiret på Lesja kirke.
    3432 Lesja
    På sølv grunn blå skjoldfot med spiss oppover [318] som er en stilisering av spiret på Lesja kirke.
  • 3405 Lillehammer Birkebeiner foran en hvit og blå bakgrunn. [319]Til minne om hvordan Håkon Håkonsson ble reddet ut av området av birkebeinere på ski i 1206.
    3405 Lillehammer
    Birkebeiner foran en hvit og blå bakgrunn. [319]Til minne om hvordan Håkon Håkonsson ble reddet ut av området av birkebeinere på ski i 1206.
  • 3434 Lom På blå grunn tre sølv skjeltrekor [320] siden kommunen er nedbørsfattig har slike vanningsspader av tre blitt brukt for å spre vann på åkeren [321]
    3434 Lom
    På blå grunn tre sølv skjeltrekor [320] siden kommunen er nedbørsfattig har slike vanningsspader av tre blitt brukt for å spre vann på åkeren [321]
  • 3234 Lunner I rødt en gull liljekonvall [322] symboliserer vår, grotid og jordbruk.
    3234 Lunner
    I rødt en gull liljekonvall [322] symboliserer vår, grotid og jordbruk.
  • 3451 Nord-Aurdal På gull grunn tre blå fembladingar, 2-1 [323] De tre snøsøteblomstene henspiller på tettstedene Fagernes, Leira og Aurdal.
    3451 Nord-Aurdal
    På gull grunn tre blå fembladingar, 2-1 [323] De tre snøsøteblomstene henspiller på tettstedene Fagernes, Leira og Aurdal.
  • 3436 Nord-Fron En hest i gull mot rød bakgrunn. Norsk hesteavssenter ligger i Sikkilsdalen.
    3436 Nord-Fron
    En hest i gull mot rød bakgrunn. Norsk hesteavssenter ligger i Sikkilsdalen.
  • 3448 Nordre Land I blått to oppvoksende adosserte gull fløterhaker [324] Tømmerfløting var tradisjonelt en viktig næringsvei.[325]
    3448 Nordre Land
    I blått to oppvoksende adosserte gull fløterhaker [324] Tømmerfløting var tradisjonelt en viktig næringsvei.[325]
  • 3439 Ringebu I rødt en oppvoksende tretunget gull flamme [326] Symboliserer varder og ildtenning i krigstid
    3439 Ringebu
    I rødt en oppvoksende tretunget gull flamme [326] Symboliserer varder og ildtenning i krigstid
  • 3437 Sel Sagnfiguren Pillarguri i gult på blå bunn varsler med lur skottenes posisjon ved Slaget ved Kringen i 1612.
    3437 Sel
    Sagnfiguren Pillarguri i gult på blå bunn varsler med lur skottenes posisjon ved Slaget ved Kringen i 1612.
  • 3433 Skjåk På blå grunn eit sølv firblad [327] Treskjæringsmotivet akantusranke[328]
    3433 Skjåk
    På blå grunn eit sølv firblad [327] Treskjæringsmotivet akantusranke[328]
  • 3447 Søndre Land Tre skråstilte kvistede gull trestammer på blå bakgrunn. Henvisre til skogbruk
    3447 Søndre Land
    Tre skråstilte kvistede gull trestammer på blå bakgrunn. Henvisre til skogbruk
  • 3449 Sør-Aurdal I blått et gull relikvieskrin [329] Hedalskrinet i Hedalen stavkirke fra 1200-tallet.[330]
    3449 Sør-Aurdal
    I blått et gull relikvieskrin [329] Hedalskrinet i Hedalen stavkirke fra 1200-tallet.[330]
  • 3438 Sør-Fron På grøn grunn ei skråstilt sølv klubbe [331] Fra historie i Snorres kongssagaer om kong Olav Haraldssons møte med Dale-Gudbrand i år 1021.[332]
    3438 Sør-Fron
    På grøn grunn ei skråstilt sølv klubbe [331] Fra historie i Snorres kongssagaer om kong Olav Haraldssons møte med Dale-Gudbrand i år 1021.[332]
  • 3454 Vang På blå grunn tre skråstilte gull sverd omgjevne av gull liljebord [333] Skal fra 1309 ha vært brukt som symbol av ridderen Sigvat på Leirhol
    3454 Vang
    På blå grunn tre skråstilte gull sverd omgjevne av gull liljebord [333] Skal fra 1309 ha vært brukt som symbol av ridderen Sigvat på Leirhol
  • 3452 Vestre Slidre På blå grunn eit sølv sjøblad omgjeve av sølv bord laga med taggesnitt [334] Motiv fra Slidredomen
    3452 Vestre Slidre
    På blå grunn eit sølv sjøblad omgjeve av sølv bord laga med taggesnitt [334] Motiv fra Slidredomen
  • 3443 Vestre Toten I grønt to sølv kniver skråstilt venstre-høyre [335] Toten hadde håndverkstradisjoner for knivmaking [336]
    3443 Vestre Toten
    I grønt to sølv kniver skråstilt venstre-høyre [335] Toten hadde håndverkstradisjoner for knivmaking [336]
  • 3435 Vågå På raud grunn eit springande gull reinsdyr på skrå oppover [337] bukkerittet på Gjendineggen
    3435 Vågå
    På raud grunn eit springande gull reinsdyr på skrå oppover [337] bukkerittet på Gjendineggen
  • 3442 Østre Toten I grønt en sølv potetplante [338] Potetdyrking viktig næringsvei.
    3442 Østre Toten
    I grønt en sølv potetplante [338] Potetdyrking viktig næringsvei.
  • 3440 Øyer I grønt ei sølv helder [339], en trering av einer brukt til sette fast tau rundt lass eller bører og kan symbolisere samhold
    3440 Øyer
    I grønt ei sølv helder [339], en trering av einer brukt til sette fast tau rundt lass eller bører og kan symbolisere samhold
  • 3453 Øystre Slidre Dekt av blå og sølv skjell [340] Valdres har flere brudd av skiferstein.
    3453 Øystre Slidre
    Dekt av blå og sølv skjell [340] Valdres har flere brudd av skiferstein.

Se også

Referanser

De årlige utgavene av NAF Veibok har beskrivelse og forklaring av kommunevåpen i faktaboksen om hver kommune. Disse kapitlene er kvalitetssikret av kommunene, og er brukt som kilde symbologi hvor ikke annet er oppgitt.

  1. ^ Riksarkivet (2017). «Kommunevåpen» (norsk). Arkivverket. Besøkt 9. februar 2020. 
  2. ^ «Kommunevåpen og kommuneflagg». Regjeringen.no (norsk). 11. februar 2019. Besøkt 9. februar 2020. 
  3. ^ «Alta kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  4. ^ «Berlevåg kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  5. ^ «Båtsfjord kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  6. ^ «Gamvik kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  7. ^ «Hasvik kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  8. ^ «Karasjok kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  9. ^ «Guovdageaidnu-Kautokeino kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  10. ^ «Lebesby kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  11. ^ «Måsøy kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  12. ^ «Nesseby kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  13. ^ «Nordkapp kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  14. ^ Holmquist, Tone (16. desember 2009). «Eldst i Nord-Norge». www.kommunal-rapport.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  15. ^ «Sør-Varanger kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  16. ^ Holmquist, Tone (16. desember 2009). «Eldst i Nord-Norge». www.kommunal-rapport.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  17. ^ «Tana kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  18. ^ Holmquist, Tone (16. desember 2009). «Eldst i Nord-Norge». www.kommunal-rapport.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  19. ^ «Vadsø kommune, Finnmark». lovdata.no. 
  20. ^ Holmquist, Tone (16. desember 2009). «Eldst i Nord-Norge». www.kommunal-rapport.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  21. ^ Holmquist, Tone (16. desember 2009). «Eldst i Nord-Norge». www.kommunal-rapport.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  22. ^ «Balsfjord kommune, Troms». lovdata.no. 
  23. ^ «Lavangen kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  24. ^ «Dyrøy kommune, Troms». lovdata.no. 
  25. ^ «Gratangen kommune, Troms». lovdata.no. 
  26. ^ «Lavangen kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  27. ^ «Harstad kommune, Troms». lovdata.no. 
  28. ^ «Lavangen kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  29. ^ «Ibestad kommune, Troms». lovdata.no. 
  30. ^ «Lavangen kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  31. ^ «Kvæfjord kommune, Troms». lovdata.no. 
  32. ^ «Kvænangen kommune, Troms». lovdata.no. 
  33. ^ «Kåfjord kommune, Troms». lovdata.no. 
  34. ^ «Lavangen kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  35. ^ «Lavangen kommune, Troms». lovdata.no. 
  36. ^ «Lavangen kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  37. ^ «Lyngen kommune, Troms». lovdata.no. 
  38. ^ «Målselv kommune, Troms». lovdata.no. 
  39. ^ «Nordreisa kommune, Troms». lovdata.no. 
  40. ^ «Salangen kommune. Troms». lovdata.no. 
  41. ^ «ID DESIGN - Senja kommune». www.iddesign.no. Besøkt 19. november 2020. 
  42. ^ «Skjervøy kommune, Troms». lovdata.no. 
  43. ^ «Storfjord kommune, Troms». lovdata.no. 
  44. ^ «Sørreisa kommune, Troms». lovdata.no. 
  45. ^ «Tjeldsund kommune, Nordland». lovdata.no. 
  46. ^ «Tromsø kommune, Troms». lovdata.no. 
  47. ^ «Alstahaug kommune, Nordland». lovdata.no. 
  48. ^ «Andøy kommune, Nordland». lovdata.no. 
  49. ^ «Om kommunevåpenet - BEIARN KOMMUNE». www.beiarn.kommune.no (norsk). 
  50. ^ «Bindal kommune, Nordland». lovdata.no. 
  51. ^ «Brønnøy kommune, Nordland». lovdata.no. 
  52. ^ «Bø kommune, Nordland». lovdata.no. 
  53. ^ «Dønna kommune, Nordland». lovdata.no. 
  54. ^ «Evenes kommune, Nordland». lovdata.no. 
  55. ^ «Fauske kommune, Nordland». lovdata.no. 
  56. ^ «Flakstad kommune, Nordland». lovdata.no. 
  57. ^ «Gildeskål kommune, Nordland». lovdata.no. 
  58. ^ «Hadsel kommune, Nordland». lovdata.no. 
  59. ^ «Hattfjelldal kommune, Nordland». lovdata.no. 
  60. ^ «Hemnes kommune, Nordland». lovdata.no. 
  61. ^ «Herøy kommune, Nordland». lovdata.no. 
  62. ^ «Leirfjord kommune, Nordland». lovdata.no. 
  63. ^ «Lurøy kommune, Nordland». lovdata.no. 
  64. ^ «Lødingen kommune, Nordland». lovdata.no. 
  65. ^ «Meløy kommune, Nordland». lovdata.no. 
  66. ^ «Moskenes kommune, Nordland». lovdata.no. 
  67. ^ Nye Narvik kommune har fått nytt kommunevåpen[død lenke]
  68. ^ «Nesna kommune, Nordland». lovdata.no. 
  69. ^ Pedersen, Bjørn Tore (9. september 2015). «Dette betyr Rana sitt kommunevåpen». NRK. 
  70. ^ «Rødøy kommune, Nordland». lovdata.no. 
  71. ^ «Røst kommune, Nordland». lovdata.no. 
  72. ^ «Saltdal kommune, Nordland». lovdata.no. 
  73. ^ Pedersen, Bjørn Tore (13. september 2015). «Dette betyr Steigen sitt kommunevåpen». NRK. Besøkt 22. mai 2021. 
  74. ^ «Sortland kommune, Nordland». lovdata.no. 
  75. ^ «Steigen kommune, Nordland». lovdata.no. 
  76. ^ Pedersen, Bjørn Tore (13. september 2015). «Dette betyr Steigen sitt kommunevåpen». NRK. Besøkt 22. mai 2021. 
  77. ^ «Sømna kommune, Nordland». lovdata.no. 
  78. ^ «Sørfold kommune, Nordland». lovdata.no. 
  79. ^ «Træna kommune, Nordland». lovdata.no. 
  80. ^ «Vefsn kommune, Nordland». lovdata.no. 
  81. ^ «Vega kommune, Nordland». lovdata.no. 
  82. ^ «Vestvågøy kommune, Nordland». lovdata.no. 
  83. ^ «Vevelstad kommune, Nordland». lovdata.no. 
  84. ^ «Værøy kommune, Nordland». lovdata.no. 
  85. ^ «Vågan kommune, Nordland». lovdata.no. 
  86. ^ «Øksnes kommune, Nordland». lovdata.no. 
  87. ^ «Flatanger kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  88. ^ «Frosta kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  89. ^ «Frøya kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  90. ^ «Grong kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  91. ^ «Hitra kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  92. ^ «Holtålen kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  93. ^ «Høylandet kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  94. ^ «Inderøy kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  95. ^ «Leka kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  96. ^ «Levanger kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  97. ^ «Lierne kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  98. ^ «Malvik kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  99. ^ «Våpenskjold Melhus». dynamis.no. 7. august 2017. 
  100. ^ «Meråker kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  101. ^ «Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  102. ^ «Namsos kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  103. ^ «Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  104. ^ NRK (21. desember 2017). «Kommunesammenslåing: Den ene fikk navnet, den andre fikk skjoldet». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  105. ^ «Oppdal kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  106. ^ «Om Orkland». Orkland kommune. 30. januar 2020. Besøkt 3. februar 2020. 
  107. ^ «Osen kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  108. ^ «Overhalla kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  109. ^ «Rennebu kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  110. ^ «Rindal kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  111. ^ www.bergstaden.org http://www.bergstaden.org/no/hjem/kort-informasjon-om-roros/kommunevapenet-pa-roros.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  112. ^ «Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  113. ^ «Selbu kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  114. ^ «Skaun kommune, Sør-Trøndelag». lovdata.no. 
  115. ^ «Snåsa kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  116. ^ NRK (21. desember 2017). «Kommunesammenslåing: Den ene fikk navnet, den andre fikk skjoldet». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  117. ^ «Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  118. ^ «Trondheim kommunes grafiske profil - Byvåpen». sites.google.com (norsk). 
  119. ^ Grytbakk, Kristin. «Kommunevåpen Tydal kommune». www.tydal.kommune.no. 
  120. ^ «Verdal kommune, Nord-Trøndelag». lovdata.no. 
  121. ^ NRK (21. desember 2017). «Kommunesammenslåing: Den ene fikk navnet, den andre fikk skjoldet». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  122. ^ Åfjord kommune. «Grafisk profil for Åfjord kommune» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. mai 2021. Besøkt 23. mai 2021. 
  123. ^ «Aukra kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  124. ^ «Aure kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  125. ^ «Tustna kommunevåpen». foto.digitalarkivet.no. 10. juli 1988. «Klippfiskprodusjonen i Norge hadde sin begynnelse i Tustna i Aure i 1690-årene. Frem til etter andre verdenskrig ble klippfisken tørket på holmer og berg. - Kommunen ble fra 01.01.2006 slått sammen med Aure kommune, og den nye kommunen fikk navnet Aure. Med andre farger er Tustnas våpen ført videre av Aure.» 
  126. ^ «Averøy kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  127. ^ «Kommunevåpen - Fjord kommune» (norsk nynorsk). Fjord kommune. 30. oktober 2019. 
  128. ^ «Giske kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  129. ^ Publisert16.11.2017 09.11. «Kommunevåpenet - eller soga om "Giske-katten" - Hovedportal». www.giske.kommune.no (norsk nynorsk). 
  130. ^ «Gjemnes kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  131. ^ «Godkjenning av våpen og flagg, Haram kommune, Møre og Romsdal - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 10. januar 2024. 
  132. ^ «Grafisk profil - Haram kommune». haram.kommune.no. Besøkt 10. januar 2024. 
  133. ^ «Hareid kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  134. ^ «Kommunevåpen - Hustadvika kommune». hustadvika.kommune.no. 
  135. ^ Norske kommunevåpen. Oslo: Kommunalforlaget. 1987. s. 167. ISBN 8272424185. 
  136. ^ Norske kommunevåpen. Oslo: Kommunalforlaget. 1987. s. 168. ISBN 8272424185. 
  137. ^ «Rauma kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  138. ^ Rokstad, Elin. «Sande kommune». www.sande-mr.kommune.no (norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 8. august 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  139. ^ «Smøla kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  140. ^ «Stranda kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  141. ^ «Sula kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  142. ^ «Sunndal kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  143. ^ «Surnadal kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  144. ^ «Sykkylven kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  145. ^ «Tingvoll kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  146. ^ «Ulstein kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  147. ^ «Vanylven kommune, Møre og Romsdal». lovdata.no. 
  148. ^ Bjølverud, Reidun Beathe. «Kommunevåpen - Vestnes kommune». www.vestnes.kommune.no (norsk nynorsk). 
  149. ^ Rødven, Joakim. «Namn, kommunevåpen og ordførarkjede - Volda kommune». www.volda.kommune.no (norsk nynorsk). 
  150. ^ «Ørsta kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. 
  151. ^ Norske kommunevåpen. Oslo: Kommunalforlaget. 1987. s. 172. ISBN 8272424185. 
  152. ^ «Askvoll kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  153. ^ «Aurland kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  154. ^ «Bremanger kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  155. ^ «Fjaler kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  156. ^ «Gloppen kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  157. ^ «Gulen kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  158. ^ «Hyllestad kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  159. ^ «Høyanger kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  160. ^ «Luster kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  161. ^ «Lærdal kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  162. ^ «Solund kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  163. ^ «Stryn kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  164. ^ «Vik kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  165. ^ «Årdal kommune, Sogn og Fjordane». lovdata.no. 
  166. ^ «Austevoll kommune». lovdata.no. 
  167. ^ «Austrheim kommune». lovdata.no. 
  168. ^ «Eidfjord kommune». lovdata.no. 
  169. ^ «Fedje kommune». lovdata.no. 
  170. ^ «Kvam kommune». lovdata.no. 
  171. ^ «Kvinnherad kommune». lovdata.no. 
  172. ^ «Masfjorden kommune». lovdata.no. 
  173. ^ «Modalen kommune». lovdata.no. 
  174. ^ «Osterøy kommune». lovdata.no. 
  175. ^ «Samnanger kommune». lovdata.no. 
  176. ^ «Stord kommune». lovdata.no. 
  177. ^ «Sveio kommune». lovdata.no. 
  178. ^ Kommunevåpenet vart vedteke i kommunestyre 15.12.20; kommunens heimeside
  179. ^ «Ulvik kommune». lovdata.no. 
  180. ^ «Vaksdal kommune». lovdata.no. 
  181. ^ «Bjerkreim kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  182. ^ «Eigersund kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  183. ^ «Gjesdal kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  184. ^ «Hjelmeland kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  185. ^ «Karmøy kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  186. ^ «Klepp kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  187. ^ «Kvitsøy kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  188. ^ «Lund kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  189. ^ «Lund kommunevåpen». Riksarkivet. 14. desember 1984. Besøkt 7. april 2024. «Eik finnes i flere stedsnavn og gårdsnavn i kommunen. Eika står for det gamle, solide og tradisjonelle, og nøtten – frøet – for fremtiden.» 
  190. ^ «Randaberg kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  191. ^ «Sandnes kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  192. ^ «Sauda kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  193. ^ «Sokndal kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  194. ^ «Sola kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  195. ^ «Strand kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  196. ^ «Suldal kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  197. ^ «Tysvær kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  198. ^ «Utsira kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  199. ^ «Vindafjord kommune, Rogaland». lovdata.no. 
  200. ^ «Byvåpenet - Arendal kommune». www.arendal.kommune.no. Arkivert fra originalen 2. oktober 2023. Besøkt 9. september 2023. 
  201. ^ «Birkenes kommune». lovdata.no. 
  202. ^ «Bygland kommune». lovdata.no. 
  203. ^ «Kommunevåpenet - Bygland kommune». www.bygland.kommune.no (norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2020. Besøkt 9. september 2023. 
  204. ^ «Bykle kommune». lovdata.no. 
  205. ^ «Evje og Hornnes kommune». lovdata.no. 
  206. ^ «Froland kommune». lovdata.no. 
  207. ^ «Gjerstad kommune». lovdata.no. 
  208. ^ «Gjerstad kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. Besøkt 9. september 2023. 
  209. ^ «Grimstad kommunevåpen - Grimstad kommune». www.grimstad.kommune.no. Besøkt 10. september 2023. «Motivet i kommunevåpenet er en brigg seilende mot heraldisk høyre (tilskuers venstre) på tre heraldiske bølger. Briggen fører jager og indre klyver (forseil). På fortoppen føres bramseil, mersseil, mens storseilet er beslått. Videre føres mesan.» 
  210. ^ «Hægebostad kommune». lovdata.no. 
  211. ^ «Hægebostad kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. Besøkt 10. september 2023. 
  212. ^ «Iveland kommune». lovdata.no. 
  213. ^ «Iveland kommune, våpen». foto.digitalarkivet.no. Besøkt 10. september 2023. 
  214. ^ «Kristiansand kommune». Riksarkivet. 8. desember 1909. «Både innholdet og den ovale formen stammer fra byens første segl, fastsatt 1643. Det er vanlig å tolke treet som en furu. Løven er hentet fra riksvåpenet, og kronen tilhører Christian 4. Omskriften betyr ”den gode sak seirer til slutt”. Bystyret vedtok våpenet 08.12.1909.» 
  215. ^ «Kvinesdal kommune». lovdata.no. 
  216. ^ «Lillesand kommune». lovdata.no. 
  217. ^ «Lindesnes kommune, Vest-Agder». lovdata.no. 
  218. ^ «Lindesnes kommune, våpen». Riksarkivet. 25. april 1986. 
  219. ^ Lyngdal kommune (1. januar 2020). «Kommunevåpenets bakgrunn og symbolikk - Lyngdal kommune». www.lyngdal.kommune.no. 
  220. ^ «Sirdal kommune». lovdata.no. 
  221. ^ «Sirdal kommune, våpen». Riksarkivet. 17. januar 1986. «I eldre tid var rypefangst en viktig tilleggsnæring for sirdølene. I dag er de vidstrakte Sirdalsheiene et eldorado for jakt og friluftsliv, noe som gjør kommunen til et ettertraktet feriemål.» 
  222. ^ «Tvedestrand kommune». lovdata.no. 
  223. ^ «Tvedestrand kommune, våpen». Riksarkivet. 4. april 1986. «Makrellternen er en langfarende trekkfugl, som kommer til Norge i mai og drar i september eller tidligere. Den passer altså godt som våpenmotiv for en kystkommune med yrende sommerliv.» 
  224. ^ «Valle kommune». lovdata.no. 
  225. ^ «Vegårshei kommune». lovdata.no. 
  226. ^ «Vennesla kommune». Riksarkivet. «Trærne står for skog og skogsdrift. De bølgende strekene representerer elva Otra, og tannhjulene viser at Vennesla er kjent for å være en industribygd. - Kommunen bruker krone over våpenet.» 
  227. ^ «Åmli kommune». lovdata.no. 
  228. ^ «Åmli-bever reddar Europa - KUBEN». www.kubenarendal.no. Besøkt 17. september 2023. 
  229. ^ «Åseral kommune». lovdata.no. 
  230. ^ «Færderelev tegnet Færders nye kommunevåpen». www.oyene.no (norsk). 14. oktober 2016. 
  231. ^ «Sandefjord kommune, Vestfold». lovdata.no. 
  232. ^ Tyvand, Anders. «Nytt kommunevåpen vedtatt - Tønsberg og Re». www.nyetonsberg.no. 
  233. ^ «Bamble kommune». lovdata.no. 
  234. ^ «Drangedal kommune». lovdata.no. 
  235. ^ «Fyresdal kommune». lovdata.no. 
  236. ^ «Hjartdal kommune». lovdata.no. 
  237. ^ «Kragerø kommune». lovdata.no. 
  238. ^ «Kviteseid kommune». lovdata.no. 
  239. ^ «Nissedal kommune». lovdata.no. 
  240. ^ «Nome kommune». lovdata.no. 
  241. ^ «Seljord kommune». lovdata.no. 
  242. ^ «Siljan kommune». lovdata.no. 
  243. ^ «Tinn kommune». lovdata.no. 
  244. ^ «Tokke kommune». lovdata.no. 
  245. ^ «Vinje kommune». lovdata.no. 
  246. ^ «Flesberg kommune». lovdata.no. 
  247. ^ «Flå kommune». lovdata.no. 
  248. ^ «Gol kommune». lovdata.no. 
  249. ^ «Hemsedal kommune». lovdata.no. 
  250. ^ «Hol kommune». lovdata.no. 
  251. ^ «Hole kommune». lovdata.no. 
  252. ^ «Krødsherad kommune». lovdata.no. 
  253. ^ «Lier kommune». lovdata.no. 
  254. ^ «Modum kommune». lovdata.no. 
  255. ^ «Nes kommune, flagg». foto.digitalarkivet.no. Besøkt 23. mai 2022. 
  256. ^ «Rollag kommune». lovdata.no. 
  257. ^ «Sigdal kommune». lovdata.no. 
  258. ^ «Øvre Eiker kommune». lovdata.no. 
  259. ^ «Ål kommune». lovdata.no. 
  260. ^ «Bærum kommune, Akershus». lovdata.no. 
  261. ^ «Eidsvoll kommune, Akershus». lovdata.no. 
  262. ^ «Enebakk kommune, Akershus». lovdata.no. 
  263. ^ «Frogn kommune, Akershus». lovdata.no. 
  264. ^ «Gjerdrum kommune, Akershus». lovdata.no. 
  265. ^ «Hurdal kommune, Akershus». lovdata.no. 
  266. ^ «Jevnaker kommune». lovdata.no. 
  267. ^ «Lørenskog kommune, Akershus». lovdata.no. 
  268. ^ «Nannestad kommune, Akershus». lovdata.no. 
  269. ^ «Nes kommune, Akershus». lovdata.no. 
  270. ^ «Nesodden kommune, Akershus». lovdata.no. 
  271. ^ «Nittedal kommune, Akershus». lovdata.no. 
  272. ^ «Rælingen kommune, Akershus». lovdata.no. 
  273. ^ «Vestby kommune, Akershus». lovdata.no. 
  274. ^ «Ås kommune, Akershus». lovdata.no. 
  275. ^ «Aremark kommune, Østfold». lovdata.no. 
  276. ^ «Fredrikstad kommune, Østfold». lovdata.no. 
  277. ^ «Hvaler kommune, Østfold». lovdata.no. 
  278. ^ «Marker kommune, Østfold». lovdata.no. 
  279. ^ «Rakkestad kommune, Østfold». lovdata.no. 
  280. ^ «Sarpsborg kommune, Østfold». lovdata.no. 
  281. ^ «Skiptvedt kommune, Østfold». lovdata.no. 
  282. ^ «Ordførerkjedet og visuell profil». valer-of.kommune.no. 
  283. ^ «Alvdal kommune». lovdata.no. 
  284. ^ «Eidskog kommune». lovdata.no. 
  285. ^ «Elverum kommune». lovdata.no. 
  286. ^ Britt Glosvik (9. mars 2011). «Ugla i Elverum» (norsk). Kommunal rapport. Besøkt 7. april 2024. ««[Ugla] er et symbol for visdom og undervisning, og peker på Elverum som skolesenter. De fleste ugler er skogsfugler, og ugla kan også representere våre ville dyr og fugler, og dermed symbolisere skogens og utmarkas betydning for Elverum før og nå.»» 
  287. ^ «Engerdal kommune». lovdata.no. 
  288. ^ «Folldal kommune». lovdata.no. 
  289. ^ «Grue kommune». lovdata.no. 
  290. ^ «Hamar kommune». lovdata.no. 
  291. ^ «Løten kommune». lovdata.no. 
  292. ^ «Nord-Odal kommune». lovdata.no. 
  293. ^ «Os kommune». lovdata.no. 
  294. ^ «Os kommune, våpen». Digitalarkivet. Riksarkivet. 7. februar 1993. «De tre husdyrbjellene viser til både tradisjonelt og moderne næringsliv i fjellbygda Os, og samtidig skal motivet signalisere fremtidshåp. Tre bjeller i samklang er et bilde på samhold og på samarbeidet mellom de tre hoveddelene av kommunen.» 
  295. ^ «Rendalen kommune». lovdata.no. 
  296. ^ «Ringsaker kommune». lovdata.no. 
  297. ^ «Stange kommune». lovdata.no. 
  298. ^ Stange kommune (16. mars 2022). «Visuell identitet og kommunevåpen» (norsk). Besøkt 7. april 2024. «Landbruksredskapet ard viser til Stange kommune som jordbrukskommune. Arden er en forløper for plogen, og den ble også mye brukt til potethypping etter at den ellers hadde gått ut av bruk.» 
  299. ^ «Stor-Elvdal kommune». lovdata.no. 
  300. ^ «Sør-Odal kommune». lovdata.no. 
  301. ^ «Tolga kommune». lovdata.no. 
  302. ^ «Smeltehyttene - Verdensarven Røros». verdensarvenroros.no (norsk). Besøkt 7. april 2024. 
  303. ^ «Trysil kommune». lovdata.no. 
  304. ^ «Trysil kommune, våpen». Digitalarkivet. Riksarkivet. Besøkt 7. april 2024. 
  305. ^ «Tynset kommune». lovdata.no. 
  306. ^ «Tynset kommune, våpen». Digitalarkivet. Riksarkivet. 18. oktober 1985. «Kommunen har en stor elgstamme, og en nærliggende mulighet var å velge et elghode som våpenmotiv. Her er hodet oppvoksende, og i denne utførelsen er motivet dessuten blitt helt forskjellig fra elghodet til Namsos.» 
  307. ^ «Våler kommune». lovdata.no. 
  308. ^ «Våler kommune, våpen». Digitalarkivet. Riksarkivet. 8. juli 1987. «Sagnet forteller at Olav den hellige kristnet Solør, men det var uenighet om hvor kirken skulle ligge. Da skjøt kongen ut en pil, og der den falt ned, ble den første kirken bygd. At pilen har V-form, passer godt for Våler.» 
  309. ^ «Åmot kommune». lovdata.no. 
  310. ^ «Åmot kommune, våpen». Riksarkivet. 26. februar 1988. «I flere hundre år har skogsdrift sammen med jordbruk vært det viktigste næringsgrunnlaget i kommunen. Øksen som er gjengitt, kalles kjøreøks eller smaløks. Den brukte tømmerkjørerne når de skulle lenke sammen stokkene for transport.» 
  311. ^ «Kommunevåpen - Åsnes kommune». www.asnes.kommune.no. 
  312. ^ «Dovre kommune». lovdata.no. 
  313. ^ «Etnedal kommune». lovdata.no. 
  314. ^ «Gausdal kommune». lovdata.no. 
  315. ^ Publisert. «Kommunevåpen for Gausdal». www.gausdal.kommune.no (norsk). Besøkt 21. mai 2022. 
  316. ^ «Gjøvik kommune». lovdata.no. 
  317. ^ «Gran kommune». lovdata.no. 
  318. ^ «Lesja kommune». lovdata.no. 
  319. ^ «Riksarkivet Lillehammer kommunevåpen». 
  320. ^ «Lom kommune». lovdata.no. 
  321. ^ «Lom kommune, segl». foto.digitalarkivet.no. Besøkt 21. mai 2022. 
  322. ^ «Lunner kommune». lovdata.no. 
  323. ^ «Nord-Aurdal kommune». lovdata.no. 
  324. ^ «Nordre Land kommune». lovdata.no. 
  325. ^ «Velkommen til Nordre Land - NORDRE LAND KOMMUNE». www.nordre-land.kommune.no (norsk). Arkivert fra originalen 16. juni 2022. Besøkt 21. mai 2022. 
  326. ^ «Ringebu kommune». lovdata.no. 
  327. ^ «Skjåk kommune». lovdata.no. 
  328. ^ «Skjåk grafisk profil». 
  329. ^ «Sør-Aurdal kommune». lovdata.no. 
  330. ^ Wold, Webredaktør. «Sør-Aurdal kommunevåpen - Sør-Aurdal kommune». www.sor-aurdal.kommune.no. Besøkt 21. mai 2022. 
  331. ^ «Sør-Fron kommune». lovdata.no. 
  332. ^ «Sør-Fron - Om kommunevåpenet». Sør-Fron kommune. 
  333. ^ «Vang kommune». lovdata.no. 
  334. ^ «Vestre Slidre kommune». lovdata.no. 
  335. ^ «Vestre Toten kommune». lovdata.no. 
  336. ^ «Vestre Toten kommune - Kommunevåpen». www.vestre-toten.kommune.no. Besøkt 21. mai 2022. 
  337. ^ «Vågå kommune». lovdata.no. 
  338. ^ «Østre Toten kommune». lovdata.no. 
  339. ^ «Øyer kommune». lovdata.no. 
  340. ^ «Øystre Slidre kommune». lovdata.no. 

Eksterne lenker

  • vg.no Dette er de nye kommunenes våpen
  • (no) «Kommunevåpen» i Store norske leksikon
  • «Kunst ved kongelig resolusjon». Riksarkivet. Besøkt 30. september 2015. 
Autoritetsdata