Kufisk skrift

Kufisk skrift er en formalistisk form for arabisk kalligrafi, særlig benyttet dekorativt på bygninger, keramikk, tekstiler og annet. Den er en av de eldste arabiske skriftformene, og ble utviklet i byen Kufas språkskole. Derfra ble dens alfabet så spredt over hele det islamske velde. Dens fra begynnelsen av steile og rettvinklede former ble på 900- eller 1000-tallet fortrengt av en lettere, løpende rundskrift.

Araberne fikk alfabetet et eller to århundrer før profeten Muhammeds tid, noe man kan se reflektert i den kufiske skriftens store likhet med den eldste syriske skriftformen, men sitt nærmeste forbilde har den i den arameiske skriftform som man har funnet i de nabateiske innskriftene i Hauran i nåværende Syria.

Kufisk skrift er vanlig på Seldsjuktyrkiske mynter og monumenter og på tidlige osmanske mynter.