Mikhail Gromov

Mikhail Gromov
Født		23. des. 1943[1][2][3][4] (80 år) Boksitogorsk
Beskjeftigelse		Matematiker, universitetslærer, Chartered Building Surveyor, akademiker
Akademisk grad		Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper
Utdannet ved		Mathematics and Mechanics Faculty, St. Petersburg State University Statsuniversitetet i St. Petersburg[5] Saint Peter's School
Doktorgrads- veileder		Vladimir Abramovich Rokhlin
Nasjonalitet		Sovjetunionen Frankrike (1992–) (årsak: naturalisering)[6] Russland
Medlem av		8 oppføringer Royal Society (2011) Det Norske Videnskaps-Akademi (2009) (utanlandsk medlem) National Academy of Sciences (1989–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det franske vitenskapsakademiet Academia Europaea (1993–) (tilknytning: AE section Mathematics)[7] Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser		12 oppføringer Oswald Veblen-prisen i geometri (1981) Élie Cartan Prize (1984) Wolf Prize in Mathematics (1993) Lobatsjevskij-prisen (1997)[8] Balzanprisen (1999) Nemmers Prize in Mathematics (2004) Bolyai Prize (2005) Abelprisen (2009)[9] Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (2002)[10] Æresdoktor ved universitetet i Neuchâtel (2009)[11] Utenlandsk medlem av Royal Society (2011)[12] Steele Prize for Seminal Contribution to Research (1997)[13]
Mikhail Gromov på Commons

Mikhail Leonidovitsj Gromov (russisk: Михаил Леонидович Громов; født 23. desember 1943 i Boksitogorsk i Russland i Sovjetunionen), også kjent som Mikhael Gromov, Michael Gromov eller Misha Gromov) er en fransk-russisk matematiker kjent for viktige bidrag innen en rekke områder innen matematikken. Han er en geometer, det vil si at hans spesialitet ligger innen geometri.

I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet hyperbolske grupper. I den symplektiske topologi innførte han de pseudoholomorfe kurver. Hans ${\displaystyle h}$-prinsipp (${\displaystyle h}$ for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre utviklet av John Forbes Nash jr.).

Gromov studerte til doktorgraden (1973) i Leningrad under V. A. Rokhlin. Han er nå permanent medlem av IHÉS, og Jay Gould-professor i matematikk ved New York University.

Han har mottatt en lang rekke utmerkelser for sitt virke: 1971 Moskvas matematiske selskaps pris, 1981 Oswald-Veblen-prisen, 1984 Elie-Cartan-prisen, 1993 Wolfprisen, 1997 Leroy P. Steele-prisen, 1997 Lobatsjevski-medaljen, 1999 Balzanprisen, 2002 Kyotoprisen, 2004 Nemmersprisen, og 2005 Bolyaimedaljen. Den siste prisen han mottok, var Abelprisen (2009).

Referanser