Niels W. Gade
| Niels W. Gade Niels Wilhelm Gade | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Niels Wilhelm Gade 22. feb. 1817[1][2][3][4]  København[5][6][4] | ||
| Død | 21. des. 1890[1][2][3][4] (73 år) København[7][4] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk komponist, dirigent, musikkpedagog, universitetslærer, fiolinist | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[8] | ||
| Gravlagt | Holmens kirke | ||
| Medlem av | Royal Philharmonic Society (1859–)[9] | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Pour le Mérite Dannebrogordenen | ||
| Sjangre/ former | Symfoni | ||
| Instrument | Fiolin, orgel, pipeorgel | ||
| IMDB | IMDb | ||
Niels W. Gade på Commons | |||
Niels Wilhelm Gade (født 22. februar 1817 i København, død 21. desember 1890 i Danmark) var en dansk komponist og dirigent. Gjennom flere årtier var Gade den dominerende skikkelsen i dansk musikkliv. Hans mest kjente verk er nok «Brudevalsen» (fra Et Folkesagn), samt «Elverskud» (ballade for soli, kor og orkester).
Virke
Niels W. Gade fikk sitt gjennombrudd som komponist som 24-åring i 1841 med fantasi-ouverturen Efterklange af Ossian.
Hans Symfoni nr. 1 På Sjølunds fagre Sletter ble uroppført av Felix Mendelssohn med Gewandhausorkestret i Leipzig. Den var en så stor suksess, at Mendelssohn tilbød ham å bli sin assistent. Han slo seg ned i byen og ble fort et stort navn i Tyskland. Ved Mendelssohns død i 1847 overtok Gade hans stilling som sjef for orkestret.
I forbindelse med utbruddet av den dansk-tyske krig i 1848, valgte Gade imidlertid å vende hjem til Danmark, hvor han som direktør for både Musikforeningen og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium hadde stor innflytelse på det danske musikkliv i annen halvdel av 1800-tallet.
Denne innflytelsen skulle etterhvert bli utfordret av andre musikkselskap, som for eksempel Euterpe, stiftet av Chr. Fr. Emil Horneman og blant andre Edvard Grieg i København i 1865.
Etter Gades død i 1890 avtok innflytelsen fra hans person og musikk raskt. Hans musikk hadde – bortsett fra de tidligere nevnte verk – ikke den store holdbarhet, og snart var den feiet av banen av de nye tendenser, som kom med bl.a. Carl Nielsens musikk på begynnelsen av 1900-tallet.
Kulturkanonen
«Elverskud» er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[10]
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Niels Gade, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Niels-Gade, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9243, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9243[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ royalphilharmonicsociety.org.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Om Elverskud og Gade hos Kulturkanonen
Eksterne lenker
- (en) Niels Gade – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Niels W. Gade på Internet Movie Database
- (en) Niels W. Gade på Discogs
- (en) Niels W. Gade på MusicBrainz
- (en) Niels W. Gade på Spotify
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Niels Gade i International Music Score Library Project
Portal: Danmark
