Pavel Tsjistjakov : Liv og virke, Galleri, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Pavel Tsjistjakov

Født5. juli 1832
Krasnokholmsky DistrictDød11. november 1919
PusjkinBeskjeftigelseKunstmalerUtdannet vedDet russiske kunstakademiet (–1861)NasjonalitetRussiskGravlagtKazanskoe cemetery (Pushkin)UtmerkelserKeiserlige Kunstakademiets store guldmedalje

Pavel Tsjistjakov på Commons

Pavel Petrovitsj Tsjistjakov (russisk: Па́вел Петро́вич Чистяко́в, født 23. juni^jul./ 5. juli 1832^greg. i Prudy som nå er i Tver oblast i Russland, død 11. november 1919 i Detskoje Selo som i dag er en del av St. Petersburg) var en russisk maler og lærer i kunstmaling.

Liv og virke

Bakgrunn

Pavel Tsjistjakov fikk sin første skolegang på en omreisende skole. Hans far, som selv var av enkel bakgrunn, la stor vekt på ar gutten skulle få en god utdannelse. Tsjistjakov studerte ved St. Petersburgs kunstakademi i perioden (1849–61) under Pjotr Basin.

I 1860-64 underviste han ved en tegneskole drevet av St. Petersburgs avdeling av Selskapet til hjelp for kunstnere. I perioden 1863-70 mottok han stipend og studerte ved kunstakademiene i Paris og Roma.

Kunstner

Fra 1872 underviste Tsjistjakov ved St. Petersburgs kunstakademi. I 1892 fikk han plass i akademiets råd og ble professor. Han var leder ved avdelingen for mosaikkkunst i tidsrommet (1890–1912). Fra 1908 til 1910 ledet han kunstverkstedet.

Tsjistjakovs kunstpedagogikk utviklet seg i en stadig kamp mot den strenge akademismen som rådde i det russiske kunstakademi i 1860- og 70-årene. Han og hans mange elever spilte en stor og avgjørende rolle i utviklingen av realismestilen i russisk kunst de siste tiårene av 1800-tallet. Blant Tsjistjakovs elever var blant annet Viktor Vasnetsov, Mikhail Vrubel, Vasilij Polenov, Ilja Repin, Valentin Serov og Vasilij Surikov.

Tsjistjakovs hovedmål som kunstlærer var å utvikle de faglige evnene, profesjonaliteten hos kunstmaleren. Hans pedagogiske metode tok sikte på å smelte kunstnerens persepsjon og opplevelse av naturen sammen med den vitenskapelige kunnskapen.

I sin egen malergjerning strevde Tsjistjakov for å få frem det dramatiske ved en historisk hendelse og det fortettede psykologiske i historiske og tradisjonelle portretter (Hode av en ciucciara italiensk jente, 1864, i Russlands Museum i St. Petersburg, og, Bojar, 1876, i Tretjakovgalleriet i Moskva).

Galleri

Sophia av Litauen i bryllupet til Vasilij II av Russland. Med dette maleriet vant Tsjistjakov gullmedaljen ved akademiet i 1861 og fikk en mulighet til å studere i Roma.
Bojar, 1876
Giovannina, 1864