Perklorat
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/99/Question_book-new.svg/50px-Question_book-new.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f1/Perchlorat-Ion.svg/250px-Perchlorat-Ion.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Perchlorate-ion-3D-vdW.png/250px-Perchlorate-ion-3D-vdW.png)
Perklorater er salter av perklorsyre og inneholder perklorationet ClO4−.
Perklorater er oksiderende, men er ikke like reaktive som klorider, klorater eller hypokloritter. Dette er et lite paradoks da kloratomet i perklorat har oksidasjonstall +7. Det er ekstremt høyt og perklorat har også et høyt redokspotensial. Men takket være elektronene fra de fire oksygenatomene så har kloratomet fullt valensskall, noe som gjør det uvillig til å inngå i en redoksreaksjon.
At perklorater er stabile til tross for at de er sterkt oksiderende har gjort at de har fått en rekke bruksområder som for eksempel rakettdrivstoff, i fakler, i drivladninger til kollisjonsputer og i kjemiske oksygengeneratorer m.m.
Innen medisin benyttes perklorater for å behandle hyperthyreose. Perklorat begrenser skjoldbruskkjertelens evne til å ta opp jod og hemmer produksjonen av thyroxin.
Se også
- Ammoniumperklorat
- Kaliumperklorat
- Natriumperklorat