Riksdagsvalget i Sverige 2010

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Riksdagsvalget i Sverige 2010
19. september 2010
349 mandater på valg
Valgdeltakelse 84,63 % av 7,12 millioner stemmeberettigede
  Mona Sahlin Fredrik Reinfeldt Maria Wetterstrand
Kandidat Mona Sahlin Fredrik Reinfeldt Maria Wetterstrand
Parti S M Mp
Stemmer
30,7 %
30,1 %
7,3 %
Oppslutning 30,66 30,06 7,34
Mandater
112
107
25
Endring 18 10 6
  Jan Björklund Maud Olofsson Göran Hägglund
Kandidat Jan Björklund Maud Olofsson Göran Hägglund
Parti Fp C Kd
Stemmer
7,1 %
6,6 %
5,6 %
Oppslutning 7,05 6,56 5,60
Mandater
24
23
19
Endring 4 6 5
  Lars Ohly Jimmie Åkesson Rickard Falkvinge
Kandidat Lars Ohly Jimmie Åkesson Rickard Falkvinge
Parti V Sd P
Stemmer
5,6 %
5,7 %
0,6 %
Oppslutning 5,60 5,70 0,65
Mandater
19
20
0
Endring 3 20
Sittende regjering Fredrik Reinfeldts regjering
Gjenvalgt Fredrik Reinfeldts regjering

‹ 2006 Sveriges flagg 2014 ›

Riksdagsvalget i Sverige 2010 ble avholdt søndag 19. september 2010. I valget ble medlemmer av den svenske nasjonalforsamlingen, Sveriges riksdag, for perioden 2010 til 2014 valgt. Den nye riksdagen samles 4. oktober, og dette er også fristen for å danne ny regjering.

Regjeringsalternativer

Stemmesedler til de tre valg: riksdagsvalget, landstingsvalget og kommunevalget 19. september 2010 i et valglokale i Borlänge.

Valget sto mellom to blokker som utgjorde regjeringsalternativer: Den sittende borgerlige regjeringen, Alliansen, bestående av Moderaterna, Centerpartiet, Folkpartiet og Kristdemokraterna, mens den andre blokken, De rödgröna, besto av Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet.

Nye momenter ved dette valget

Før valget ble det sagt at Riksdagsvalget kunne bli historisk av tre årsaker:

  • Sverige kunne for første gang få en kvinnelig statsminister ved Mona Sahlin om De rödgröna vant valget. Dette skjedde ikke.
  • Sverige kunne for første gang gjenvelge en sentrum-høyre-regjering om Fredrik Reinfeldt og Alliansen vant valget. Dette skjedde – selv om Alliansen mistet sitt rene flertall.
  • Sverige kunne for første gang velge inn representanter for et parti til høyre for Moderata samlingspartiet om Sverigedemokraterna kom over sperregrensen. Dette skjedde, og partiet kom inn med 20 mandater i Riksdagen.

Valgdagen

Valget fant sted søndag 19. september 2010 mellom kl. 08.00 og kl. 20.00. Det hadde vært anledning til å avgi forhåndsstemmer fra 1. september mens svenske ambassader og konsulater i utlandet tok imot stemmer allerede fra 26. august.

Samtidig med riksdagsvalget var det også valg på kommunfullmäktige og landstingsfullmäktige, som tilsvarer kommunestyrer og fylkesting i Norge.

Mandatfordelingen etter 2006-valget

Parti Mandater
Moderata samlingspartiet (M) 97
Centerpartiet (C) 29
Folkpartiet liberalerna (FP) 28
Kristdemokraterna (KD) 24
Alliansen 178
Sveriges socialdemokratiska arbetareparti (S) 130
Vänsterpartiet (V) 22
Miljöpartiet de gröna (MP) 19
De rödgröna 171

Valgresultater

Valgplakater på broen foran Stockholms stadshus

De foreløpige sluttresultatene som inkluderer alle stemmene fra valgdagen, samt forhåndsstemmene og stemmene fra utlandet ble klarte torsdag 23. september. Disse avvek noe fra foreløpige resultatene fra valgnatten.[1]

Siden skal alle stemmene kontrolltelles og det endelige valgresultatet med endelig mandatfordeling, herunder fordelingen på personer innen partiene, skal etter planen være klart til godkjennelse 29. september.

Etter første kontrolltelling var marginene svært små, at dersom Kristdemokraterna fått ytterligere rundt 800 stemmer på landsbasis, samtidig med at Folkepartiet hadde fått syv stemmer til i Göteborg og 19 i Värmland, ville Alliansen fått majoritet i riksdagen.[2] Samtidig er det blitt avdekket en rekke uregelmessigheter i valget.[3] Valgresultatet er derfor blitt påklaget.[4]

Dette kan føre både til at opptellingen kan gå til gjennomprøvning av Valgprövningsnämnden. Da vil det ikke bli klart for endelig godkjenning før i november. Det er også en mulighet at det må foretas omvalg.[2]

Foreløpige valgresultater, før endelig kontrolltelling og godkjenning:[5][6]

Parti Partileder Antall stemmer Prosent Endring fra 2006 Mandater Endring fra 2006
  Moderaterna (M)   Fredrik Reinfeldt 1 791 766 30,06 3,83 107 10
  Kristdemokraterna (KD)   Göran Hägglund 333 696 5,60 0,99 19 5
  Centerpartiet   (C) Maud Olofsson 390 804 6,56 1,32 23 6
  Folkpartiet (FP)   Jan Björklund 420 524 7,05 0,48 24 4
  De borgerlige (M+C+FP+KD) 2 936 790 49,87 1,63 173 5
  Socialdemokraterna (S)   Mona Sahlin 1 827 497 30,66 4,33 112 18
  Miljöpartiet (MP)   Peter Eriksson
Maria Wetterstrand
437 435 7,34 2,09 25 6
  Vänsterpartiet (V)   Lars Ohly 334 435 5,60 0,25 19 3
  De rödgröna (S+V+MP) 2 598 967 43,60 2,48 156 15
  Sverigedemokraterna (SD)   Jimmie Åkesson 339 610 5,70 2,77 20 20
  Andre partier/lister * 85 023 1,43 1,32
Antall godkjente stemmer 5 960 408        
Blanke ugyldige stemmer 65 938    
Andre ugyldige stemmer 2 336    
Totalt avgitte stemmer 6 028 682        

* Andre partier/lister:

Parti Partileder Stemmer Prosent Endring fra 2006
Piratpartiet Rickard Falkvinge 38 491 0,65 0,02
Feministiskt initiativ Gudrun Schyman/Stina Sundberg 24 139 0,40 0,28
Sveriges pensionärers intresseparti Leif Ekström 11 078 0,19 0,33

De øvrige 11 314 stemmene (0,19 %) gikk til lister som fikk rundt 1 500 eller færre stemmer (bl.a. 1 564 stemmer til Landsbygdsdemokraterna som det 4. største politiske partiet utenfor Riksdagen).

Situasjonen etter valget

Valgresultatet som foreløpig innebærer at Alliansen ble den største politiske blokken uten egen majoritet, førte til at statsminister Fredrik Reinfeldt på valgnatten inviterte Miljöpartiet til samtaler. Dette ble imidlertid først avvist.[7] Men 27. september meddelte partiet at det, etter samtaler med Fredrik Reinfeldt, kunne tenke seg et samarbeidet med den borgerlige regjeringen i enkeltsaker, slik som innvandringspolitikk. Slik ønsket de å nøytralisere Sverigedemokraternas innflytelse i slike saker. Men partiet understreket at det ikke hadde noen interesse av å bli regnet som et samarbeidsparti til Alliansen.[8]

Riksdagsmedlemmer etter valget:

Socialdemokraterna:

Christer AdelsboCarina Adolfsson ElgestamAnn-Christin AhlbergUrban AhlinJohan AnderssonPhia AnderssonAnn Arleklo • Luciano Astudillo • Lennart AxelssonIbrahim BaylanHåkan BergmanHannah BergstedtBo BernhardssonPatrik BjörckCatharina BråkenhielmSven-Erik BuchtClas-Göran Carlsson • Gunilla Carlsson i Hisings Backa • Mikael DambergAdnan DibraniSusanne EbersteinHans EkströmTomas EnerothChrister EngelhardtKerstin EngleMatilda ErnkransKenneth G. ForslundIsak FromAgneta GilleMarie GranlundMonica GreenRoza Güclü HedinJonas GunnarssonBilly GustafssonKerstin HaglöLena HallengrenArhe HamednacaJörgen HellmanCaroline Helmersson OlssonShadiye HeydariHans HoffPeter HultqvistCarina HäggKent HärstedtBerit Högman • Leif Jakobsson • Eva-Lena JanssonPeter JeppssonAnn-Kristine Johansson • Lars Johansson • Morgan JohanssonYlva JohanssonPeter JohnssonMattias JonssonHåkan JuholtAnders KarlssonAnnelie KarlssonSara KarlssonYilmaz KerimoKurt KvarnströmKatarina KöhlerJan-Olof LarssonLars Mejern LarssonDésirée Liljevall • Åsa Lindestam • Elin LundgrenFredrik Lundh SammeliJohan LöfstrandLouise MalmströmCarina MobergPyry NiemiIngemar NilssonJennie Nilsson • Kerstin Nilsson • Kristina NilssonPia NilssonMarie NordénIngela Nylund WatzCarina OhlssonFredrik Olovsson • Hans Olsson • Jasenko OmanovićChristina OskarssonLeif PagrotskyVeronica PalmPeter PerssonHelene PeterssonHelén PetterssonLeif PetterssonRaimo PärssinenCarin RunesonMona SahlinGunnar Sandberg • Ardalan Shekarabi • Eva SonidssonMaria StenbergThomas StrandGunilla SvantorpPer SvedbergSuzanne SvenssonBjörn von SydowAnna-Lena SörensonOlle ThorellTommy WaidelichAnna WallénBörje VestlundMaryam YazdanfarAnders YgemanChristina ZedellKarin ÅströmKrister ÖrnfjäderSven-Erik Österberg • Thomas Östros

Moderatarna:
Miljöpartiet:

Agneta Börjesson • Agneta Luttropp • Annika Lillemets • Bodil Ceballos • Esabelle Dingizian • Gunvor G. Ericson • Gustav Fridolin • Helena Leander • Jabar Amin • Jan Lindholm • Jonas Eriksson • Kew Nordqvist • Lise Nordin • Magnus Ehrencrona • Maria Ferm • Mats Pertoft • Mehmet Kaplan • Per Bolund • Peter Eriksson • Peter Rådberg • Stina Bergström • Tina Ehn • Ulf Holm • Valter Mutt • Åsa Romson

Folkpartiet:
Centerpartiet:
Sverigedemokraterna:
Vänsterpartiet:

Lars Ohly

Kristdemokraterna:

Anders Andersson • Lars-Axel Nordell • Désirée Pethrus Roland Utbult

Referanser

  1. ^ «Valgnattresultater hos den svenske valgstyrelsen». Arkivert fra originalen 16. september 2010. Besøkt 20. september 2010. 
  2. ^ a b «Kaos kan gi omvalg i Sverige» Aftenposten 23. september, besøkt 23. september 2010
  3. ^ -Fryker verden vil stemple oss som en bananrepublikk Aftenposten 24. september 2010, besøkt 25. september 2010
  4. ^ «Valet överklagat efter röstsjabbel» Svenska Dagbladet den 24 september 2010, besøkt 28. september 2010
  5. ^ Sluttresultater stemmer fra Den svenske valgstyrelsen, 23. september 2010, kl 16.02.
  6. ^ Mandatfordeling Den svenske valgstyrelsen
  7. ^ «MP vill inte bli stödparti åt regeringen» Arkivert 2. november 2011 hos Wayback Machine. SVT 20. september 2010, besøkt 28. september 2010
  8. ^ «MP: Ja till samarbete – nej till koalition med alliansen» Arkivert 29. september 2010 hos Wayback Machine. SVT 27. september 2010, besøkt 28. september 2010
  • v
  • d
  • r
Politiske partier i Sverige
Representert i Riksdagen
Sverige
Ikke representert
Feministiskt initiativ · Alternativ för Sverige · Medborgerlig samling · Piratpartiet · Direktdemokraterna · Landsbygdspartiet · Enhet · Djurens parti · Kristna Värdepartiet · Nordiska motståndsrörelsen · Klassiskt liberala partiet
  • v
  • d
  • r
Valg i Sverige
Andrakammarval
  • 1866
  • 1869
  • 1872
  • 1875
  • 1878
  • 1881
  • 1884
  • 1887
  • 1890
  • 1893
  • 1896
  • 1899
  • 1902
  • 1905
  • 1908
Sverige
Riksdagen
  • 1911
  • mars 1914
  • september 1914
  • 1917
  • 1920
  • 1921
  • 1924
  • 1928
  • 1932
  • 1936
  • 1940
  • 1944
  • 1948
  • 1952
  • 1956
  • 1958
  • 1960
  • 1964
  • 1968
  • 1970
  • 1973
  • 1976
  • 1979
  • 1982
  • 1985
  • 1988
  • 1991
  • 1994
  • 1998
  • 2002
  • 2006
  • 2010
  • 2014
  • 2018
  • 2022
  • 2026
Autoritetsdata