Saltendialekt

Denne artikkelen omhandler dialekten i kommunene i Salten utenom Bodø. For bymålet, se bodødialekt

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Saltendialekt, også kalt saltenmål eller saltværing, er den tradisjonelle dialekten i regionen Salten i Nordland fylke. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen apokoperte former. Innenfor Salten skiller tradisjonelt Bodø og i noen grad Fauske seg ut med utpreget bymål, mens de omkringliggende kommunene har beholdt bygdemålet. Fra de siste tiårene av 1900-tallet har bymålet bodøværing og sentrumsmålet i Fauske påvirket dialekten i resten av Salten stadig mer.

Lydverk

Konsonanter

Dialekten har tjukk l av historisk l, men med en del unntak lengst nord i Salten. Historisk rð blir uttalt som r. Konsonantsambandene nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle disse får palatalisert uttale i trykksterk posisjon.

Vokaler

Det er utstrakt apokope i dialekten. Historisk a-ending i infinitiv og i ubunden form entall av svake hokjønnsord har falt bort (å fe’sk, å gjæ’r, ei vi’s, ei ve’kk). Historisk i/u-ending, inkludert før historisk -t og -r, har også falt bort i de fleste tilfeller (ikkj’ (‘ikkje’), enn o’ks, på ta’k (‘på taket’), ma’ng søu’ (‘mange sauer’), ma’ng bø’tt (‘mange bøtter’)). Bortfallet er ikke bestemt av likevektsregelen slik en ser det i østnorsk, men finner sted både etter historisk korte og historisk lange stavelser.

Prosodi

I typisk saltværing skiller en mellom tonem 1 og tonem 2 av flerstavingsord på liknende vis som i de fleste andre norske dialektene. Det samme skillet finner man i enstavingsord — der tonem 2 blir brukt i ord med apokope. Vi får dermed minimale par som tak (‘tak’) / ta’k (taket) og søu (‘sau’) / søu’ (‘sauer’).

I og i nærheten av Bodø er det noe ustøhet i tonelagene, og en del mennesker ser ut til å mangle skillet mellom tonem 1 og tonem 2.

Formverk

Pronomen og adverb

Av pronomenene og adverbene er å merke seg:

é, mé (jeg, meg)
dåkk (dere)
hån (han)
da (det)
hér å dar (her og der)

Substantiv

Verb

Syntaks

Dativ

Det fins dokumentert enkelte dativformer i eldre saltendialekt. Slik finner en for eksempel den gamle dativformen Loffota i eldre mål noen steder. I vår tid er dativen likevel helt borte i saltværing annet enn som relikt i visse uttrykk og i enkelte tilfeller som stivnede dativformer i stedsnavn. Områdenamnet Salten er et annet eksempel på en slik stivnet dativform.

Bymål

Bodø

Utdypende artikkel: Bodødialekt

Bymålet i Bodø skiller seg ut fra vanlig saltendialekt på flere vis. Det mest hørbare skillet er nok at bodødialekten har vesentlig mindre apokope. Ellers kan nevnes bruken av formene æ/mæ (for é/mé), me (for mæ, ‘med’), nu (for no), ikke eller ikkje (for ikkj(e)), de (for da', ‘det’) og hær å dær (for hér å dar).