Skage kirke
| Skage kirke | |||
|---|---|---|---|
 Skage kirke Foto: Henny Stokseth | |||
| Område | Overhalla | ||
| Bispedømme | Nidaros bispedømme | ||
| Byggeår | 1903 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | nygotikk | ||
| Arkitekt | Ole Scheistrøen | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Beliggenhet | |||
 Skage kirke 64°27′50″N 11°45′23″Ø | |||
Skage kirke er en langkirke fra 1903 på Hunn, i Overhalla kommune, Trøndelag fylke.
Byggverket er i tømmer og nygotisk stil og har 300 plasser.[1]
Kirkebygg
Skage kirke er en nyere kirke oppført i 1903. Den er bygget øst for den gamle kirken som ble revet og solgt. Den gamle kirken skal ha stått ferdig i 1680; eier var familien Maren Schøller, datter til Anders Olufsen (rådmann i Fredrikstad) og Bergitte Rasmusdatter, datter til Rasmus Hanssen, rådmann i Oslo.[2]
Den nye kirken på Hund ble vigslet 16. desember 1903. Den ble tegnet og oppført av byggmester Ole Scheistrøen. Elias Tødås var trolig tømrer. Kirken er bygget i tre og fikk vernestatus av riksantikvaren i 2016.[3] Kirken har tårn og inngang i nordvest. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.[4] Det er orgelgalleri innenfor inngangen og interiøret i kirken er nygotisk. Altertavlen har ett bilde malt av malermester Albert Arntsen. Motivet skal forestille Jesus som tar farvel med siden disipler etter at Judas falt fra. [5] I dag er både den eldre altertavlen fra 1756 og den nyere altertavlen å se i kirken.
Beliggenhet
Kirka og kirkesognet nevnes som Hund kjerke og Hunnar sokn i erkebiskop Aslak Bolts jordebok, etter en gårdseiendom med samme navn. Ifølge jordeboken var de fire gårdene «Vanabue, Mo, Berge og Ganzamo» i Hunnar sogn eid av erkebispesetet i Nidaros.
En arkeologisk rapport fra 1997 fra Kjerkåkeren på Hunn Østre like ved kirka viser stolpespor fra ca 1000 f.Kr. og at det senere var et hov der; en hedensk "hundkjerke". Det kan tilsi at det ble bygd kirke her kort etter kristningen i 1030. De første kirkebyggene i Norge var såkalte stolpekirker.[6]
I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi, ifølge forfatteren Olav Flotten i Bygdebok for Overhalla. Navnet Skagi kom fra gården Skage (lokal uttale «Skagga»). Skagi var en ny gård og halvparten av den daværende Hunnagården som var blitt delt i to gårder i tida mellom 1432–1433 (da jordeboka ble nedtegnet) og året 1507. I 1507 var Skage gård/Skagga etablert som prestegård (Mensalgods) i den katolske kirke. Det tilsier at hunnagården før delingen var prestegård og at kongen eide halvparten. Det var vanlig at eierskapet til gårder var delt i flere parter. Hver eier fikk leie/landskyld i forhold til sin eierandel. Det var gjerne flere brukere på enkeltgårder slik tilfellet bl.a. var på Skagga etter delingen.
Referanser
- ^ «Kirkesøk - Kirkebyggdatabasen». kirkesok.no (norsk). Besøkt 9. august 2021.
- ^ «Skage kirke». Norske kirker. 30. desember 2019. Besøkt 9. august 2021.
- ^ «Kirker - Riksantikvaren». 15. april 2020. Besøkt 9. august 2021.
- ^ «Skage kirke». Norske kirker. 30. desember 2019. Besøkt 9. august 2021.
- ^ Håvard V (25.05.2013). «Litt om Skage kirke» (PDF). Besøkt 09.08.2021.
- ^ Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion; Myter, riter, samfunn. ISBN 9788253026077.
Litteratur
- Svarliaunet, Tori Jann: Gård og Vald. Hovedoppgave ved Universitetet i Trondheim
- Sandnes, Jørn: Namdalens historie fram til år 1500, Bind I
Eksterne lenker
- (no) «Skage kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Skage kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||
