Spagetti

Kokt spagetti
Spagetti før den er kokt
Spagettirett med tomatsaus og parmesan

Spagetti (bokmål) eller spaghetti (riksmål)[1] er en type pasta som er formet som lange, tynne, runde strimler eller tråder av middels tykkelse (1,8–2,4 mm). Spagetti blir laget av vann, eventuelt egg, og durumhvete, men også andre typer mel blir brukt.

Etymologi

Ordet spaghetti er italiensk, og har blitt tatt i bruk i et stort antall andre språk etterhvert som denne matretten har blitt utbredt internasjonalt. Ordet er på italiensk en flertallsform av ordet spaghetto, som igjen er en diminutivsform av spago, som betyr «streng» eller «tråd». Spaghetti betyr dermed «små strenger»/«små tråder». På norsk er ordet tatt i bruk i den opprinnelige formen spaghetti og senere også med den fornorskede skrivemåten spagetti.

Tilberedning

Mesteparten av spagetti som selges er halvfabrikert og tørket. Spagetti kokes ved at man først koker opp vann med salt og deretter tilsetter pastaen. Den kan kokes til den er «al dente», som er myk men litt hard i midten, eller til den er helt myk.

Spagetti er basen for tilberedning av sauser som bolognese og carbonara. Bolognese er en kjøttsaus med tomater, mens carbonara har en saus av egg og baconbiter.

Servering

Spagetti serveres oftest med en tomatsaus som kan inneholde et utvalg av urter og krydder, olivenolje, kjøtt eller grønnsaker. Spagetti serveres ofte i middelhavslandene med revet ost, for eksempel: Pecorino Romano, Parmesan eller Asiago. Utenfor Italia serveres ofte spagetti med kjøttboller, noe som ikke inngår i den typiske italienske oppskrift.

Typer

  • Spagetti – den vanligste typen
  • Spagettini – (tynn spagetti) tar kortere tid å tilberede enn vanlig spagetti.
  • Spagettoni – (tykk spagetti) tar lengre tid å tilberede enn vanlig spagetti.

Retter

Et utvalg spaghettiretter:

Spising

I USA er det vanlig å spise spagetti med gaffel og skje, mens i Europa er det vanligst å spise med kun gaffel. Noen foretrekker å rulle en munnfull på gaffelen før de fører spagettien inn i munnen, mens andre bare fører spagettien opp til munnen, slik at spagettien henger ned fra munnen og trekker mer spagetti inn i munnen ettersom de tygger.

Referanser

  1. ^ spagetti - Bokmålsordboka

Eksterne lenker

  • (en) Spaghetti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Spaghetti – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata


  • v
  • d
  • r
Typer:
Acini di pepe · Agnolotti · Alfabetpasta · Anelli · Anellini · Bigoli · Bucatini · Campanelle · Cannelloni · Capellini · Casoncelli · Casunziei · Cavatappi · Cavatelli · Cencioni · Conchiglie · Corzetti · Couscous · Croxetti · Fagottini · Farfalle · Farfel · Fettuccine · Fiori · Foglie d'ulivo · Fregula · Fusilli · Fuži · Garganelli · Gemelli · Gnocchi · Halušky · Lanterne · Lasagne · Lasagnette · Linguettine/ Linguini · Makaroni · Mafalde · Mafaldine · Maultasche · Mezzelune · Nudler · Occhi di Lupo · Orecchiette · Orzo · Pappardelle · Passatelli · Pastina · Penne · Pennoni · Perciatelli · Pici · Pillus · Pipe rigate · Pizzoccheri · Ptitim · Radiatori · Ravioli · Rigatoni · Ruotine · Ruotini · Sacchettoni · Sagnarelli · Scialatelli · Spaghetti · Spätzle · Stringozzi · Strozzapreti · Tagliatelle · Taglierini · Tarhonya · Tortellini · Tortelloni · Trenette · Tripoline · Túrós csusza · Vermicelli · Ziti
Begrep:
Al dente · Al forno
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · TasteAtlas · GND · BNF · BNF (data) · NDL · NKC · BBC Things