Stortingsvalget 1885
3. juni 1885 - 12. mars 1886 | |||
---|---|---|---|
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 75,08 % av 122 952 stemmeberettigede | ||
![]() | ![]() | ||
Partileder | Ole Anton Qvam | Emil Stang | |
Parti | V | H | |
Mandater | 84 ![]() | 30 ![]() | |
Sittende regjering | Sverdrup | ||
Ny regjering | Sverdrup | ||
‹ 1882 ![]() |
Stortingsvalget 1885 ble avholdt i Norge i 1885 som indirekte valg til det 35., 36. og 37. ordentlige storting.
Valgordning
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Dette var det første valget med inntekt som stemmerettskriterium. Inntektskravet var 800 kr årlig i kjøpstedene, 500 kr årlig i landdistriktene. Ved tidligere stortingsvalg var det bare eiendomsbesittere som kunne stemme.[3] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 182 408 menn var stemmerettskvalifisert, 122 952 hadde stemmerett. Av disse stemte 92 308.
Valgtingene ble holdt i perioden 3. juni 1885 til 12. november 1885. 419 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 206 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 494 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 2. juli 1885 til 2. desember 1885. Valgene i Jarlsberg og Laurvik amt og i Kristiansund ble forkastet, og nye stortingsvalg holdt der hhv. 21. februar 1886 og 12. mars 1886.[4][5] Det 35. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1886.
Politikk
Johan Sverdrups regjering, som var blitt utnevnt året før, og det første utslag av parlamentarisme i Norge, fortsatte etter valget.
Resultat
![]() | |||||
---|---|---|---|---|---|
Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
Venstre | 57 683 | 63.41 | 84 | +1 | |
Høyre | 33 284 | 36.59 | 30 | –1 | |
Totalt | 90 967 | 100.00 | 114 | 0 | |
Gyldige stemmer | 90 967 | 98.55 | |||
Ugyldige/blanke stemmer | 1 341 | 1.45 | |||
Totalt antall stemmer | 92 308 | 100.00 | |||
Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 122 952 | 75.08 | |||
Kilde: Nohlen & Stöver |
1Partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884 og stilte til valg for første gang i 1885. Endringer i mandater i forhold til hvor mange representanter som støttet partiene før valget.
I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor er fordelingen av stemmene mellom partiene skjønnsmessig.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6e/Stortingsvalg_1885.svg/250px-Stortingsvalg_1885.svg.png)
Valgmennenes partitilknytning
Kilde: Stortinget og statsraadet[6]
Valgmandsting | Høire | Venstre | Antall valgmenn |
---|---|---|---|
Aalesund og Molde | 13 ![]() | 13 ![]() | |
Arendal og Grimstad | 15 ![]() | 15 ![]() | |
Bergen | 46 ![]() | 46 ![]() | |
Brevik | 4 ![]() | 4 ![]() | |
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 139 ![]() | 139 ![]() | |
Kristiansand | 16 ![]() | 16 ![]() | |
Kristiansund | 16 ![]() | ![]() | 16 ![]() |
Drammen | 19 ![]() | 19 ![]() | |
Flekkefjord | 3 ![]() | ![]() | 3 ![]() |
Fredrikhald | 13 ![]() | 13 ![]() | |
Fredrikstad | 11 ![]() | 11 ![]() | |
Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 11 ![]() | 2 ![]() | 13 ![]() |
Hammerfest, Vardø og Vadsø | 5 ![]() | 6 ![]() | 11 ![]() |
Holmestrand | 3 ![]() | 3 ![]() | |
Kongsberg | 8 ![]() | 8 ![]() | |
Kragerø | 12 ![]() | 12 ![]() | |
Larvik og Sandefjord | 17 ![]() | 5 ![]() | 22 ![]() |
Moss og Drøbak | 10 ![]() | 10 ![]() | |
Porsgrund | 6 ![]() | 6 ![]() | |
Sarpsborg | 3 ![]() | 3 ![]() | |
Skien | ![]() | 13 ![]() | 13 ![]() |
Stavanger og Haugesund | 37 ![]() | 37 ![]() | |
Tromsø og Bodø | 12 ![]() | 12 ![]() | |
Trondhjem og Levanger | 34 ![]() | 4 ![]() | 38 ![]() |
Tønsberg | 8 ![]() | 8 ![]() | |
Østerrisør | 5 ![]() | 5 ![]() | |
Sum byene | 347 | 149 | 496 ![]() |
Andel i byene | 70,0% | 30,0% | 100% |
Valgmandsting | Høire | Venstre | Ukjent | Antall valgmenn |
---|---|---|---|---|
Akershus amt | 29 ![]() | 45 ![]() | 74 ![]() | |
Nordre Bergenhus amt | 10 ![]() | 57 ![]() | 67 ![]() | |
Søndre Bergenhus amt | 10 ![]() | 86 ![]() | 96 ![]() | |
Bratsberg amt | 4 ![]() | 54 ![]() | 1 ![]() | 59 ![]() |
Buskeruds amt | 15 ![]() | 47 ![]() | 62 ![]() | |
Kristians amt | 5 ![]() | 71 ![]() | 76 ![]() | |
Finmarkens amt | 14 ![]() | 10 ![]() | ![]() | 24 ![]() |
Hedemarkens amt | 11 ![]() | 72 ![]() | 83 ![]() | |
Jarlsberg og Laurviks amt | 33 ![]() | 36 ![]() | 69 ![]() | |
Lister og Mandals amt | ![]() | 62 ![]() | 62 ![]() | |
Nedenes amt | 9 ![]() | 49 ![]() | ![]() | 58 ![]() |
Nordlands amt | 4 ![]() | 68 ![]() | 72 ![]() | |
Romsdals amt | 11 ![]() | 85 ![]() | 96 ![]() | |
Smaalenenes amt | 25 ![]() | 38 ![]() | 63 ![]() | |
Stavanger amt | 5 ![]() | 66 ![]() | 71 ![]() | |
Tromsø amt | 35 ![]() | 35 ![]() | ||
Nordre Trondhjems amt | 12 ![]() | 49 ![]() | 61 ![]() | |
Søndre Trondhjems amt | 23 ![]() | 49 ![]() | 72 ![]() | |
Sum amtene | 220 | 979 | 1 | 1200 ![]() |
Andel i amtene | 18,3% | 81,6% | 0,1% | 100% |
Se også
Referanser
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ Bredo Morgenstierne (1909). Lærebog i den norske Statsforfatningsret. Steen. s. 174.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ Valgstatistik for 1882 og 1885. (Udarbeidet ved J. Utheim)
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 453.