Tjalling Koopmans

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
FødtTjalling Charles Koopmans
28. aug. 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
's-Graveland, NederlandDød26. februar 1985 (74 år)
New Haven, Connecticut, USABeskjeftigelseSamfunnsøkonom, matematiker, fysiker Rediger på WikidataEmbete
  • Styreleder (American Economic Association, 1978–1979) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Utrecht (19271932)[5]
Universitetet i Amsterdam (19341934)[5]
Universitetet i Leiden (19361936)[5]
Universitetet i Oslo (19351935)[5]Doktorgrads-
veilederHendrik A. Kramers (1936) (first doctoral advisor)[6]
Jan Tinbergen (1936) (second doctoral advisor)[6]NasjonalitetNederlandskMedlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
National Academy of Sciences
Institute of Mathematical Statistics (1943–) (Fellow of the Institute of Mathematical Statistics)[1]
Econometric Society (1939–) (Fellow of the Econometric Society)[7]UtmerkelserSveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1975)InstitusjonerCowles Commission
Yale UniversityAlma materUniversitetet i LeidenFagfeltSamfunnsøkonomiKjent forSolow-modellen
Økonometri
Transportøkonomi
Tjalling Koopmans på Commons
(en) Informasjon hos IDEAS/RePEc
Nobels minnepris i økonomi
1975

Tjalling Charles Koopmans (født 28. august 1910 i 's-Graveland i Nederland, død 26. februar 1985 i New Haven i Connecticut i USA) var en nederlandsk økonom. Han ble i 1975 tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Leonid Kantorovich for deres bidrag til feltet ressursfordeling, spesielt for deres teori angående optimal bruk av ressurser. .

Koopmans flyttet til USA i 1940. Der arbeidet han for en stund for en etat i Washington D.C.. Etter en stund reiste han til Chicago hvor han ble en del av forskningslaben ved Cowles Commission for Research in Economics som var tilknyttet University of Chicago. I 1946 ble han amerikansk statsborger i USA. I 1955 beynte han som professor ved Yale University der han jobbet med optimal vekst og aktivitetsanalyse.

Koopmans' tidlige arbeid med Hartree–Fock–teorien er assosiert til Koopmans' teorem, som er velkjent innen kvantekjemi. Koopmans ble tildelt Nobelprisen (sammen med Leonid Kantorovich) for hans bidrag til feltet om ressursfordeling, spesielt teorien om optimal bruk av ressurser. Arbeidet som førte til tildelingen fokuserte på aktivitetsanalyser, studiet av samspillet mellom «input» og «output» i produksjonen og forholdet mellom økonomisk effektivitet og pris.

Referanser

  1. ^ a b Scientific Legacy Database, besøkt 16. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Tjalling C. Koopmans, Munzinger IBA 00000014445, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id koopmans-tjalling-charles, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Tjalling Koopmans, SNAC Ark-ID w6j398sv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 20. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

  • (en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1975 hos Nobelprize.org
  • (en) Tjalling Koopmans hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1975
  • v
  • d
  • r
  • Full liste
  • 1969–1975
  • 1976–2000
  • 2001–
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Prabook · MacTutor · Folkeforbundet · Brockhaus Enzyklopädie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · BPN · MGP · NKC · ICCU · Munzinger (iba)