UNTAC

UNTAC, formelt United Nations Transitional Authority in Cambodia og på norsk også kalt FNs overgangsmyndighet i Kambodsja, var en fredsbevarende FN-styrke opprettet 28. februar 1992 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 745 (1992).^[1] Operasjonen, som er en av de største FN har gjennomført,^[2] ivaretok administrasjonen av Kambodsja og forberedte frie valg inntil en ny regjering kunne overta styret av landet. Operasjonen var i virksomhet fra februar 1992 til september 1993.^[3]

UNTAC hadde et omfattende mandat og skulle i utgangspunktet påse iverksettelsen av Paris-avtalen av 23. oktober 1991 om en omfattende politisk løsning på konflikten i Kambodsja. Styrken fikk et vidt mandat og overtok i mandatperioden ansvar for å utøve den øverste autoritet i landet.^[4] FNs overgangsmyndighet ivaretok ikke bare militær sikkerhetsoppgaver, med var også ansvarlig for den sivile administrasjonen av Kambodsja, opprettholdelse av lov og orden, hjemvendelse av flyktninger og internt fordrevne, oppbygging av infrastruktur og avholdelse av frie valg. Operasjonen ble avsluttet i september 1993, da en ny grunnlov trådte i kraft og en ny kambodsjansk regjering overtok styret av landet.

UNTAC ble ledet av japaneren Yasushi Akashi, med generalløytnant John Sanderson fra Australia som militær sjef. Hovedkvarteret lå i Phnom Penh. På det sterkeste hadde UNTAC en styrke på 15 991 militære og 3 359 politifolk.^[5] Ved valgavviklingen kom 900 internasjonale og 50 000 lokale valgfunksjonærer i tillegg. Kostnadene for operasjonen, inkludert den forberedende styrken UNAMIC, beløp seg til 1,6 milliarder amerikanske dollar.^[5]

I alt 45 land bidro med militært personell og politifolk til UNTAC. I tillegg til Norge var det: Algerie, Argentina, Australia, Bangladesh, Belgia, Brunei, Bulgaria, Canada, Chile, Kina, Colombia, Egypt, Fiji, Filippinene, Frankrike, Ghana, India, Indonesia, Irland, Italia, Japan, Jordan, Kamerun, Kenya, Malaysia, Marokko, Namibia, Nepal, Nederland, New Zealand, Nigeria, Pakistan, Polen, Russland, Senegal, Storbritannia, Sverige, Thailand, Tunisia, Tyskland, USA, Ungarn, Uruguay og Østerrike.^[5]

Referanser

^ Security Council resolution 745 (1992) Arkivert 14. august 2011 hos Wayback Machine., FN
^ Judy Ledgerwood: UN Peacekeeping Missions: The Lessons from Cambodia Arkivert 2. september 2012 hos Wayback Machine., Analysis from the East-West Center, nr.11, mars 1994.
^ «Mandat», United Nations, Department of Peacekeeping Operations.
^ Alex J. Bellamy, Paul Williams og Stuart Griffin: Understanding Peacekeeping, 2. utgave, Cambridge: Polity, 2010, s. 244–245.
^ ^a ^b ^c «Facts and Figures», United Nations, Department of Peacekeeping Operations.

Litteratur

Bellamy, Alex J., Paul Williams og Stuart Griffin: «UNTAC in Cambodia (1991–1993)», i Understanding Peacekeeping, 2. utgave, Cambridge: Polity, 2010, s. 243-249
Findlay, Trevor: Cambodia. The legacy and lessons of UNTAC, (SIPRI research report, nr. 9), Oxford: Oxford University Press, 1995

Eksterne lenker

UNTAC, United Nations, Department of Peacekeeping Operations

v d r FN · FNs fredsbevarende styrker · Liste over FN-styrkene · FN-medaljen
Pågående operasjoner	UNMOGIP India, Pakistan 1949– · UNTSO Midtøsten 1948– · UNFICYP Kypros 1964– · UNDOF Israel, Syria 1974– · UNIFIL LIbanon 1978– · MINURSO Vest-Sahara 1991– · UNMIK Kosovo 1999– · UNAMID Sudan 2007– · MONUSCO DR Kongo 2010– · UNISFA Sudan 2011– · UNMISS Sør-Sudan 2011– · MINUSMA Mali 2013– · MINUSCA Den sentralafrikanske republikk 2014–
Avsluttede operasjoner	UNEF I Egypt, Israel 1956–67 · UNOGIL Libanon 1958 · ONUC Kongo 1960–64 · UNSF Vest-Ny-Guinea 1963–63 · UNYOM Jemen 1963–64 · DOMREP Den dominikanske republikk 1965–66 · UNIPOM India, Pakistan 1965–66 · UNEF II Egypt, Israel 1973–79 · UNIIMOG Iran, Irak 1988–91 · UNGOMAP Afghanistan, Pakistan 1988–90 · UNAVEM I Angola 1988–91 · UNTAG Namibia 1989–91 · ONUCA Mellom-Amerika 1989–90 · UNIKOM Irak, Kuwait 1991–2003 · UNAVEM II Angola 1991–95 · ONUSAL El Salvador 1991–95 · UNAMIC Kambodsja 1991–92 · UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia 1992–95 · UNTAC Kambodsja 1992–93 · UNOSOM I Somalia 1992–93 · ONUMOZ Mosambik 1992–93 · UNOSOM II Somalia 1993–95 · UNOMUR Rwanda, Uganda 1993–94 · UNOMIG Georgia 1993–2009 · UNOMIL Liberia 1993–1997 · UNAMIR Rwanda 1993–96 · UNMIH Haiti 1993–1996 · UNASOG Libya, Tsjad 1994–95 · UNMOT Tadsjikistan 1994–2000 · UNAVEM III Angola 1995–97 · UNPREDEP Makedonia 1995–99 · UNCRO Kroatia 1995–96 · UNMIBH Bosnia og Hercegovina 1995–2002 · UNTAES Kroatia 1996–98 · UNSMIH Haiti 1996–97 · UNMOP Kroatia 1996–2002 · MINUGUA Guatemala 1997 · MONUA Angola 1997–99 · UNTMIH Haiti 1997 · MIPONUH Haiti 1997–2000 · UNPSG Kroatia 1998 · MINURCA Den sentralafrikanske republikk 1998–2000 · UNOMSIL Sierra Leone 1998–1999 · UNAMET Øst-Timor 1999 · UNAMSIL Sierra Leone 1999–2005 · UNTAET Øst-Timor 1999–2002 · MONUC DR Kongo 1999–2010 · UNMEE Etiopia, Eritrea 2000–8 · UNMISET Øst-Timor 2002–5 · UNMIL Liberia 2003–2018 · ONUB Burundi 2004–6 · MINUSTAH Haiti 2004–17 · UNOCI Elfenbenskysten 2004–2017 · UNMIS Sudan 2005–11 · UNMIT Øst-Timor 2006–2012 · MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad 2007–10 · UNSMIS Syria 2012